Hva er et normalt testosteronnivå hos kvinner, og endrer det seg med alderen?

Kort svar

En britisk studie fra 2026 undersøkte testosteronmålinger fra 5 323 kvinner mellom 19 og 59 år. Forskerne fant at testosteronnivået i gjennomsnittLukkGjennomsnittSummen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.Se ordet i ordlisten var lavere ved høyere alder. Modellen deres beskrev en gjennomsnittlig nedgang på omtrent 1,4 prosent per år. Samtidig var det betydelig variasjon mellom kvinnene. Studien tyder på at alder kan være viktig når testosteronprøver tolkes, men fastsetter ikke nye norske referanseområder eller en diagnosegrense for den enkelte.

Hva undersøkte forskerne?

Testosteron er et hormon som finnes hos både kvinner og menn. Kroppen produserer det blant annet i eggstokkene og binyrene. Forskerne ønsket å lage et referanseområde som varierer med alder, i stedet for å bruke én felles grense for alle voksne kvinner.

Hvordan ble studien gjennomført?

Forskerne analyserte tidligere innsamlede, anonymiserte blodprøvesvar fra en britisk privat helsetjeneste. Det opprinnelige datasettet omfattet 30 453 kvinner. Etter utvelgelsen inngikk 5 323 kvinner i hovedgruppen. Deltakerne var 19 til 59 år, hadde normal kroppsmasseindeks (BMI), regelmessig menstruasjon og ingen oppgitte reproduktive sykdommer. Prøvene ble samlet inn på dag tre i menstruasjonssyklusen, etter minst åtte timers faste.

Forskerne brukte statistiske modeller for å undersøke hvordan fordelingen av totalt testosteron endret seg med alder. De sammenlignet også hovedgruppen med en egen gruppe som rapporterte økt hårvekst, kalt hirsutisme. Hirsutisme betyr grovere eller mørkere hårvekst i et mønster som ofte forbindes med høyere påvirkning fra androgener, en gruppe hormoner som omfatter testosteron.

Hva fant de?

Gjennomsnittet ble lavere med alderen

Den statistiske modellen viste en gjennomsnittlig nedgang på omtrent 1,4 prosent per år. Dette er et mønster i datamaterialet, ikke en måling av hvor raskt testosteronet faller hos hver enkelt kvinne over tid. Studien fulgte nemlig ikke de samme kvinnene gjennom flere tiår.

Spredningen mellom kvinner var stor

Det var betydelig variasjon i testosteronnivåene ved samme alder. Modellen viste også større spredning med økende alder. Det betyr at ett gjennomsnittstall ikke forteller hva som er normalt for alle kvinner på samme alder.

Kvinner med økt hårvekst hadde oftere høyere nivåer

Gruppen med selvrapportert økt hårvekst hadde i gjennomsnittLukkGjennomsnittSummen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.Se ordet i ordlisten høyere testosteron enn referansegruppen, særlig i yngre aldersgrupper. Fordelingene overlappet likevel. En enkelt testosteronmåling kan derfor ikke alene forklare årsaken til hårvekst eller avgjøre om en person har en bestemt tilstand.

Hvor sikre kan vi være?

Studien var stor og brukte en standardisert prøvetakingsmetode, men den var observasjonellLukkObservasjonsstudieForskerne registrerer hva som skjer uten å bestemme hvem som får en bestemt behandling eller påvirkning. Slike studier kan vise sammenhenger, men har ofte vanskeligere for å avklare årsak.Se ordet i ordlisten. At eldre deltakere i gjennomsnittLukkGjennomsnittSummen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.Se ordet i ordlisten hadde lavere testosteron, beviser ikke hvordan hormonnivået endres hos den samme kvinnen gjennom livet.

Forskerne undersøkte en nøye utvalgt gruppe. Kvinner med uregelmessige sykluser, kjent reproduktiv sykdom eller BMI utenfor det definerte normalområdet var ikke representert i hovedanalysen. Resultatene kan derfor ikke uten videre brukes som referanse for alle kvinner, blant annet ikke ved PMOS, etter overgangsalderen eller under behandling som påvirker hormoner.

Prøvene ble tatt på én bestemt syklusdag, og studien viser derfor ikke hvordan testosteron varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Den brukte kapillære blodprøver og en bestemt laboratoriemetode. Referanseområder må vurderes opp mot hvordan et laboratorium faktisk måler hormonet.

Flere forfattere var ansatte eller grunnleggere i Hertility Health, helsetjenesten som leverte dataene. Datamaterialet var heller ikke åpent tilgjengelig for uavhengig etterprøving. Disse forholdene er relevante når resultatene vurderes.

Hvem gjelder resultatene for?

Hovedresultatene gjelder 5 323 kvinner mellom 19 og 59 år i et britisk datasett fra en privat helsetjeneste, med regelmessige sykluser, normal BMI og uten rapporterte reproduktive sykdommer. Utvalget var ikke en tilfeldig trukket gruppe av alle kvinner i Storbritannia eller Norge. Studien gir ikke direkte svar for jenter før puberteten, gravide, kvinner med PMOS eller kvinner etter overgangsalderen.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Et testosteronresultat bør vurderes sammen med symptomer, alder, medisiner, menstruasjonsmønster og laboratoriets referanseområde. Et tall som ligger utenfor et oppgitt område betyr ikke automatisk at du har en sykdom, og et tall innenfor området utelukker ikke alle hormonrelaterte plager.

Dersom blodprøven tas på grunn av symptomer som økt hårvekst, akne eller endret menstruasjon, er det nyttig at helsepersonell vurderer prøvesvaret sammen med hele symptombildet. Studien alene gir ikke grunnlag for å endre behandling eller innføre nye norske grenseverdier.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Tidligere laboratoriereferanser har ofte vært basert på mindre grupper eller brede aldersintervaller. Denne studien undersøkte en mer detaljert modell som tar hensyn til alder. Den kan bidra til videre forskning på tolkning av testosteronprøver, men modellen må undersøkes og eventuelt valideres i andre befolkningsgrupper og med andre laboratoriemetoder før den brukes som et generelt klinisk referanseområde.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Vi trenger undersøkelser der de samme kvinnene følges over tid, og studier som sammenligner ulike målemetoder og inkluderer flere grupper, blant annet kvinner med uregelmessige sykluser, PMOS og kvinner i og etter overgangsalderen. Det er også viktig å undersøke om aldersspesifikke referanseområder faktisk fører til mer presise diagnoser eller bedre behandling i helsetjenesten.

Kilder

Wainwright E, Getreu N, Crawford L og medarbeidere. Redefining testosterone reference ranges for adult females. Journal of Endocrinological Investigation. 2026;49:2339–2349. Først publisert 24. juni 2026. DOI: 10.1007/s40618-026-02929-w. Åpen fulltekst. PubMed.

Gjennomgått 31. oktober 2026. Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger. Den åpne originalartikkelen er kontrollert.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.