Migrene gjennom pubertet og overgangsalder: den norske NOWAC-studien

Kort svar

Migrene sluttet ikke nødvendigvis da menstruasjonen tok slutt. I denne norske undersøkelsen rapporterte nesten halvparten av kvinnene med migrenehistorie migrene også etter overgangsalderen. Kvinnene fortalte om forløpet i ettertid. Studien fulgte ikke hvert anfall eller hormonnivået gjennom livet.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne brukte opplysninger fra den norske Kvinner og kreft-studien, NOWAC. Den store studien følger mange helseforhold over tid. Denne migreneanalysen bygger likevel på detaljerte svar fra ett spørreskjema sendt i 2017. Derfor er den en tverrsnittsanalyse med tilbakeblikkende opplysninger, ikke en løpende registrering av migrene fra pubertet til alderdom.

Kvinnene svarte blant annet på om de hadde hatt migrene, når den startet og når de sist hadde hatt anfall. Forskerne undersøkte hvordan tidspunktene fordelte seg i forhold til menstruasjon og overgangsalder. De stilte ikke en ny migrenediagnose gjennom undersøkelse av deltakerne hos hver deltaker.

Hva fant de?

Mange med migrenehistorie hadde fortsatt anfall

Gjennomsnittlig rapportert alder ved første migrene var 27,8 år. Blant dem som oppga opphør, var gjennomsnittlig alder ved siste migrene 49,7 år. Slike gjennomsnittLukkGjennomsnittSummen av verdiene delt på antall verdier. Gjennomsnittet kan skjule at noen har svært høye og andre svært lave verdier.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har gjennomsnitt 5. Ingen av de tre verdiene er faktisk 5.Se ordet i ordlisten betyr ikke at migrene vanligvis begynner og slutter på to bestemte bursdager. Forløpene varierte.

46,3 prosent rapporterte migrene også etter menopause (tidspunktet for den siste menstruasjonen, fastslått i ettertid). Det vil si litt under halvparten i dette utvalget med migrenehistorie. Det betyr ikke at nesten halvparten av alle norske kvinner har migrene etter overgangsalderen.

9,2 prosent oppga første migreneanfall etter 50 år. Dette er et beskrivende tilbakeblikk, ikke dokumentasjon for at enhver ny hodepine senere i livet er migrene. Studien undersøkte heller ikke en behandlingsmetode.

Hvor sikre kan vi være?

Opplysninger om hendelser flere tiår tilbake kan være unøyaktige. Noen kan først i voksen alder forstå at tidligere hodepine var migrene. Det kan også være vanskelig å avgjøre hvilket anfall som faktisk var det siste. Omtrent én av ti manglet alder ved start eller slutt på de aktuelle spørsmålene.

Migrene ble identifisert gjennom selvrapportering og spørsmål basert på kjente kriterier, ikke gjennom gjentatte legeundersøkelser. Det var dessuten mange som ikke deltok i den opprinnelige befolkningsundersøkelsen eller senere oppfølging. De som fortsatt svarte etter mange år, kan skille seg fra dem som falt fra.

Hvem gjelder resultatene for?

Analysen omfattet 4 825 kvinner i Norge med rapportert migrenehistorie. De var mellom 60 og 74 år da de svarte på det aktuelle skjemaet, med gjennomsnittsalder omtrent 66 år. De hadde opprinnelig blitt rekruttert til den større NOWAC-studien mange år tidligere.

Kvinner som rapporterte overgangsalder ved 39 år eller tidligere, ble utelatt fra denne analysen. Det samme gjaldt enkelte med usannsynlige tidsopplysninger. Utvalget beskriver dermed ikke godt migreneforløp ved svært tidlig overgangsalder eller hos dagens ungdom.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Funnene kan gjøre forventningene til overgangsalderen mer realistiske: noen blir bedre, mens andre fortsatt har migrene. De gir ikke grunnlag for å love at plager forsvinner når menstruasjonen stopper. De sier heller ikke hvilken behandling som passer best før eller etter menopause, eller at hormoner alene forklarer forløpet.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Artikler om overgangsalder kan omtale flere plager samtidig. Denne studien handler konkret om migreneforløp, mens forsøkene i omtale 036 og 037 undersøker behandling av hetetokter. Bedring av ett symptom er ikke dokumentasjon for bedring av et annet. Hormonenes mulige betydning må undersøkes med data som faktisk måler det aktuelle resultatet.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Kvinner bør følges underveis, med registrering av migrene, hormonendringer og behandling. Da blir forskerne mindre avhengige av at deltakerne husker mange år tilbake.

Vi trenger også mer kunnskap om migrene som fortsetter etter den siste menstruasjonen, og om personer som kommer svært tidlig i overgangsalderen. Grupper som var dårlig representert i NOWAC, bør inkluderes i nye studier. Det kan gjøre informasjonen mer relevant for flere enn dem som deltok her.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Bugge NS, Vetvik KG, Alstadhaug KB, Braaten T. Migraine through puberty and menopausal transition-data from the population-based Norwegian Women and Health study (NOWAC). The journal of headache and pain, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Efficacy and safety of fezolinetant for moderate-severe vasomotor symptoms associated with menopause in individuals unsuitable for hormone therapy: phase 3b randomised controlled trial. 2024. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Elinzanetant for the Treatment of Vasomotor Symptoms Associated With Menopause: A Phase 3 Randomized Clinical Trial. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.