Samfunnsøkonomiske kostnader ved menstruasjonsplager

Kort svar

Mange yrkesaktive deltakere i en japansk nettundersøkelse rapporterte at menstruasjons- eller overgangsplager påvirket arbeidet. Forskerne beregnet deretter et stort nasjonalt kostnadsanslag. Det er en modell basert på svar og økonomiske antakelser, ikke direkte målte tap, og menstruasjons- og overgangsplager ble ikke skilt fra hverandre.

Hva undersøkte forskerne?

Undersøkelsen samlet informasjon om symptomer, fravær, redusert arbeidstid og opplevd effektivitet mens man var på jobb. Forskerne kombinerte dette med lønn og andre opplysninger for å beregne et økonomisk uttrykk for belastningen.

Fravær og redusert funksjon på jobb er forskjellige mål. Sistnevnte kalles ofte nærværstap og er vanskeligere å observere direkte. I denne studien ble det anslått fra personenes egen vurdering. Nasjonale beløp ble beregnet ved å overføre mønstre fra utvalget til en større befolkning.

Hva fant de?

Beregnet kostnad er ikke en dokumentert innsparing

2 428 av 3 046 rapporterte tap av produktivitet mens de var på jobb, tilsvarende omtrent 79,7 prosent. Dette er opplevd påvirkning i det undersøkte utvalget, ikke en måling som viste at alle disse faktisk produserte en bestemt mengde mindre.

Forfatterne anslo en nasjonal årlig kostnad på rundt 2 296 milliarder yen. Mesteparten kom fra redusert funksjon under tilstedeværelse, ikke fra registrert fravær. Beløpet avhenger derfor sterkt av hvordan egenrapportert påvirkning omgjøres til timer og penger.

Antall dager med redusert effektivitet måtte delvis hentes fra en annen undersøkelse. Resultatet kombinerer altså flere datakilder. Det kan ikke leses som en direkte summering av dokumenterte økonomiske tap hos de 3 046 kvinnene.

Hvor sikre kan vi være?

Frivillige nettpaneler kan ha skjev deltakelse. Personer med høyere inntekt kan bli overrepresentert, mens personer med svært alvorlige plager kan mangle. Slike mønstre kan trekke beløpet i forskjellige retninger.

Menstruasjons- og overgangsplager ble ikke analysert som separate tilstander. Selvrapportering over tre måneder kan også være unøyaktig. Pandemien og mer hjemmearbeid i 2022 kan ha påvirket både symptomer og arbeidsmuligheter. Vekting og statistiske intervaller fjerner ikke usikkerheten i de økonomiske modellvalgene.

Hvem gjelder resultatene for?

3 046 yrkesaktive kvinner mellom 25 og 59 år i Japan inngikk i den endelige analysen. De hadde ulike arbeidsforhold, fra fast og midlertidig ansettelse til deltid og selvstendig næringsvirksomhet. Nettundersøkelsen ble gjennomført i 2022.

Utvalget ble vektet etter blant annet alder, region og arbeidsforhold. Vekting gjør noen kjente kjennetegn mer representative, men kan ikke sikre at alle forskjeller fra befolkningen fjernes. Personer uten betalt arbeid, inkludert dem som hadde sluttet av helsemessige grunner, inngikk ikke.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien kan bidra til å vise at arbeidsbelastning ikke bare er sykefravær. Den gir ikke grunnlag for å overføre beløpet til Norge eller love en tilsvarende innsparing ved ett tiltak. En god vurdering trenger lokale data, tydelig beskrivelse av hvilke plager som inngår og undersøkelser av om foreslåtte løsninger faktisk hjelper.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Undersøkelsene om endometriose og menstruasjonssmerter i omtale 092 og 093 beskriver mer avgrensede temaer. Den økonomiske legemiddelanalysen i omtale 091 bygger på behandlingsforsøk og andre modellantakelser. Lik bruk av ordet produktivitet betyr ikke at målene, nevnere eller pengebeløpene er direkte sammenlignbare.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Symptomer, diagnoser og arbeid bør registreres underveis over tid. Forskerne bør skille mellom ulike plager og inkludere personer som har byttet eller sluttet i jobb av helsemessige grunner.

Tiltak som kan hjelpe, må prøves og følges opp. Studiene bør måle helse, funksjon, fravær og ressursbruk. Først når en faktisk endring er vist, kan man undersøke om den også gir en økonomisk gevinst. Kostnaden ved dagens plager er ikke i seg selv et bevis på hva et nytt tilbud vil spare.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Kasahara S, Goto R, Suzuki S, Sakamoto H, Okamoto S Financial burden of menstrual and menopausal symptoms: productivity loss from absenteeism and presenteeism among working-age women. Reproductive health, 2026.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Estimated impact of fezolinetant versus placebo on work productivity and indirect costs among women experiencing vasomotor symptoms associated with menopause. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Endometriosis as a determinant of work disability in the Hungarian population: quantifying productivity loss and the need for workplace prevention strategies. 2026. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Dysmenorrhea among working women and its effect on their work productivity and activity impairment. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.