Menstruasjonssmerter og arbeidsevne

Kort svar

Sterkere menstruasjonssmerter hang sammen med større rapportert påvirkning på arbeid og hverdagsaktivitet i denne egyptiske undersøkelsen. Arbeidsstress og overtid hang også sammen med smerter. Studien viser ikke hvilken vei påvirkningen går, eller om et bestemt tiltak vil redusere plagene.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne intervjuet yrkesaktive kvinner om menstruasjonssmerter de siste tre månedene, arbeidsforhold og hvordan plagene påvirket arbeid og aktivitet. De brukte opplysninger fra ett tidspunkt og undersøkte sammenhenger.

Et slikt design kan vise at smerter og arbeidsbelastning opptrer sammen. Det kan ikke avgjøre om stress forverrer smerte, om smerte gjør arbeidet mer stressende, eller om andre forhold bidrar til begge deler. Studien var ikke et behandlingsforsøk eller en utprøving av ny arbeidstidsordning.

Hva fant de?

Plager på jobb er mer enn registrert fravær

66,1 prosent rapporterte menstruasjonssmerter i den undersøkte perioden. Det er omtrent to av tre blant deltakerne, ikke et sikkert anslag for alle egyptiske eller norske yrkesaktive kvinner.

Sterkere smerter hang sammen med større rapportert påvirkning på produktivitet og daglige aktiviteter. Det handler både om fravær og om å være til stede med redusert funksjon. Disse målene kan ha forskjellige konsekvenser og bør ikke blandes.

Arbeidsstress, overtid og andre registrerte forhold var også forbundet med smerter. At en faktor inngår i en statistisk modell, betyr ikke at forskerne har vist at endring av akkurat den faktoren vil gi symptomlindring.

Hvor sikre kan vi være?

Smerter og mange arbeidsopplysninger var selvrapporterte og kunne påvirkes av hukommelse og situasjonen under intervjuet. Rekruttering på sykehus kan gi et annet symptomnivå enn blant alle yrkesaktive.

Forskerne undersøkte ikke alle levevaner, som kosthold og fysisk aktivitet. Andre helseforhold og arbeidsvilkår kan også ha betydning. Tverrsnittet kan dessuten ikke vise utvikling over tid. Den høye prosentandelen skal derfor ikke brukes som en generell sannhet uten beskrivelse av utvalg og metode.

Hvem gjelder resultatene for?

548 yrkesaktive kvinner mellom 20 og 45 år deltok ved to universitetssykehus i Nildeltaet i Egypt: Mansoura og Al-Azhar i New Damietta. Dataene ble samlet fra juni til august 2024.

De ble rekruttert under sykehusbesøk. Omtrent 42 prosent var sykehusansatte, og flertallet arbeidet i offentlig sektor. Dette er derfor ikke et tilfeldig landsdekkende utvalg av yrkesaktive. Kvinner som ikke arbeider, eller som har sluttet på grunn av helse, er ikke belyst på samme måte.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien gjør belastning ved menstruasjonssmerter synlig i en konkret arbeidskontekst. Den kan brukes til å stille spørsmål om hvilke behov som overses, og hvordan man kan undersøke tilrettelegging. Den er ikke dokumentasjon for at en bestemt permisjon, arbeidstidsendring eller behandling gir bedre helse eller produktivitet.

Hvordan passer dette med annen forskning?

MINA i omtale 001 undersøker smerter og skolefravær blant norsk ungdom. Denne studien undersøker voksne i arbeid i en annen sosial sammenheng. Begge beskriver funksjonsbelastning, men tallene kan ikke sammenlignes som om gruppene var like. Endometrioseundersøkelsen i omtale 092 gjelder dessuten en bestemt diagnose, mens menstruasjonssmerter kan ha flere årsaker.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Vi trenger deltakere som bedre gjenspeiler hele gruppen med menstruasjonssmerter. Både smerter og arbeidsforhold bør registreres underveis, slik at forskerne blir mindre avhengige av hva folk husker i ettertid.

Nye tiltak må prøves direkte for å se om de gir bedre funksjon, livskvalitet og deltakelse. Personer som har redusert arbeidstiden eller sluttet på grunn av plagene, bør også inkluderes. Hvis bare dem som fortsatt står i jobb blir spurt, kan belastningen bli undervurdert.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Serya H, El-Kurdy R, Serria E, El-Gilany AH Dysmenorrhea among working women and its effect on their work productivity and activity impairment. The Journal of the Egyptian Public Health Association, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Menstrual-related symptoms as red flags for school absenteeism among Norwegian adolescents (MINA): A cross-sectional study. 2025. Les publikasjonen.

Bakgrunnskilde: Endometriosis as a determinant of work disability in the Hungarian population: quantifying productivity loss and the need for workplace prevention strategies. 2026. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.