Menstruasjonsfattigdom og depresjon blant studenter i USA

Kort svar

Amerikanske studenter som hver måned hadde vansker med å betale for menstruasjonsprodukter, rapporterte oftere moderate eller sterke depressive symptomer. Undersøkelsen viser en sammenheng mellom økonomisk belastning og psykisk helse. Den viser ikke at mangel på bind eller tamponger alene fører til depresjon, eller at gratis produkter alene behandler depresjon.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne gjennomførte en nettundersøkelse i april 2019. De spurte om tilgang til menstruasjonsprodukter og brukte et spørreskjema for depressive symptomer. Deretter undersøkte de om produktmangel og symptomnivå hang sammen, også når enkelte andre forskjeller mellom studentene ble tatt med i beregningen. Alle opplysningene ble samlet på ett tidspunkt. Ingen ble tilfeldig fordelt til å få produkter eller annen støtte.

Hva fant de?

Produktmangel og depressive symptomer forekom sammen

For studentene som oppga økonomiske vansker med produkter hver måned, var justert oddsLukkOddsForholdet mellom dem som får en hendelse og dem som ikke får den. Dette er forskjellig fra andelen som får hendelsen.Et eksempel: Hvis 20 får en plage og 80 ikke får den, er oddsen 20 mot 80, eller 1 mot 4. Andelen med plagen er 20 prosent.Se ordet i ordlisten (forholdet mellom sannsynligheten for at noe skjer og at det ikke skjer) for moderate eller sterke depressive symptomer 2,34 ganger oddsen hos sammenligningsgruppenLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Odds er en måte å uttrykke forholdet mellom dem som har og ikke har et resultat. Tallet betyr derfor ikke at risikoen var nøyaktig 2,34 ganger så høy, og heller ikke en økning på 134 prosentpoengLukkProsentpoengForskjellen mellom to prosenttall når vi trekker det ene fra det andre.Et eksempel: Fra 20 prosent til 30 prosent er en økning på 10 prosentpoeng. Økningen er samtidig 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.Se ordet i ordlisten.

Hvor presist var anslaget?

UsikkerhetsintervalletLukkKonfidensintervallEt intervall rundt et beregnet resultat som viser statistisk usikkerhet. Et bredt intervall betyr mindre presisjon. Det fanger ikke opp alle mulige metodefeil.Et eksempel: Et anslag kan peke mot bedring, mens intervallet også rommer ingen forskjell. Da er både retningen og usikkerheten viktige.Se ordet i ordlisten gikk fra 1,09 til 4,99. Det støtter en mulig sammenheng, men viser samtidig at størrelsen var upresist beregnet. Spørreskjemaet målte symptomer som kan tyde på depresjon. Det erstatter ikke en individuell utredning eller viser hvor mange som fikk en ny depresjonsdiagnose.

Hvor sikre kan vi være?

En viktig begrensning er at inntekt og generell økonomisk utsatthet ikke var godt kartlagt og justert for. Bekymring for mat, bolig og andre nødvendigheter kan påvirke både muligheten til å kjøpe produkter og psykisk helse. Studien kan heller ikke vise hva som kom først. Egenrapportering, et lite utvalg og at deltakerne selv valgte å svare, kan påvirke resultatene. En statistisk justering fjerner ikke disse problemene.

Hvem gjelder resultatene for?

471 kvinnelige studenter i USA deltok. De var mellom 18 og 24 år, med en gjennomsnittsalder på omtrent 21 år. Omtrent to tredeler var hvite. Deltakerne ble rekruttert gjennom en kommersiell nettplattform. Selv om rekrutteringen omfattet ulike deler av USA, var dette ikke et tilfeldig trukket utvalg som sikkert representerer alle amerikanske studenter. Resultatene kan heller ikke uten videre overføres til norske skolejenter, personer utenfor utdanning eller alle som menstruerer.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien gjør en konkret belastning synlig: Å måtte bekymre seg for om man har råd til nødvendige menstruasjonsprodukter kan inngå i en vanskelig livssituasjon. For en skole eller studenthelsetjeneste er dette et argument for å undersøke både praktiske behov og psykisk helse. Det er ikke nødvendig å bevise at produktmangel forårsaker depresjon for å ta behovet for produkter alvorlig. Samtidig kan tilgang til produkter ikke brukes som erstatning for psykisk helsehjelp når noen trenger det.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Kartleggingsoversikten fra afrikanske skoler omtalt i 127 viser at produkter, toaletter, vann og privatliv kan være deler av samme problem. Denne amerikanske undersøkelsen undersøker en annen befolkning og et annet resultat. Sammen gir de en bredere forståelse av mulige belastninger, men tallene kan ikke slås sammen til én forekomst eller brukes som bevis for at ett bestemt tiltak virker i begge sammenhenger.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Mennesker bør følges over tid med gode opplysninger om både penger til menstruasjonsprodukter, inntekt og andre levekår. Da kan forskerne bedre skille produktmangel fra den øvrige økonomiske belastningen.

Gratis produkter og andre tiltak bør prøves med en relevant sammenligning. Det kan vise hva som faktisk endres og hvilke behov som fortsatt står igjen. Unge utenfor utdanning og grupper som er lite med her, må inkluderes. Hverdagsmestring og verdighet bør undersøkes sammen med psykiske symptomer.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Cardoso LF, Scolese AM, Hamidaddin A, Gupta J. Period poverty and mental health implications among college-aged women in the United States. BMC women's health, 2021.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: Access to WASH facilities and health implications of period poverty among in-school girls in rural areas of Africa: a scoping review. 2026. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.