Hormonell prevensjon og depresjon i finske helseregistre

Kort svar

I finske helseregistre var bruk av den undersøkte hormonelle prevensjonen ikke knyttet til høyere registrert risiko for depresjon. For noen kombinasjonspreparater pekte tallene mot færre registrerte depresjonsdiagnoser.

Forskerne bestemte ikke hvem som skulle bruke prevensjon. Studien viser derfor ikke at prevensjon beskytter mot depresjon. Den utelukker heller ikke at noen får humørplager.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne brukte nasjonale helseregistre i Finland til å undersøke depresjon blant kvinner på 15 til 49 år. Utgangspunktet var en befolkning på 588 712 kvinner med og uten registrerte prevensjonsuttak i 2017, som ble fulgt gjennom 2018 og 2019.

De undersøkte nye registrerte depresjonsdiagnoser og sammenlignet prevensjonsbruk i de foregående seks månedene mellom dem som fikk depresjon og personer i sammenligningsgruppenLukkKontrollgruppeGruppen forskerne sammenligner med. Den kan få vanlig oppfølging, en annen behandling eller placebo. Hva gruppen faktisk får, påvirker hvordan resultatet skal forstås.Se ordet i ordlisten. Det var ikke et forsøk der forskerne bestemte hvem som skulle bruke prevensjon. Systemisk betyr her hormonell prevensjon som virker gjennom hormoner i kroppen; resultatene skal ikke automatisk overføres til alle prevensjonsmetoder.

Hva fant de?

OddsLukkOddsForholdet mellom dem som får en hendelse og dem som ikke får den. Dette er forskjellig fra andelen som får hendelsen.Et eksempel: Hvis 20 får en plage og 80 ikke får den, er oddsen 20 mot 80, eller 1 mot 4. Andelen med plagen er 20 prosent.Se ordet i ordlisten er et statistisk mål som sammenligner sannsynligheten for at noe skjer, med sannsynligheten for at det ikke skjer. Det er ikke det samme som hvor mange av hundre som får en sykdom eller plage.

Det ble ikke registrert høyere depresjonsrisiko samlet

Bruk av hormonell prevensjon i de foregående seks månedene var ikke forbundet med høyere registrert depresjonsrisiko i analysen. Kombinasjonspreparater var knyttet til noe lavere oddsLukkOddsForholdet mellom dem som får en hendelse og dem som ikke får den. Dette er forskjellig fra andelen som får hendelsen.Et eksempel: Hvis 20 får en plage og 80 ikke får den, er oddsen 20 mot 80, eller 1 mot 4. Andelen med plagen er 20 prosent.Se ordet i ordlisten, mens de undersøkte gestagenpreparatene ikke viste en tydelig sammenheng.

Dette er gruppesammenligninger. De sier ikke at hver bruker fikk bedre humør, eller at et bestemt preparat er årsaken til at en gruppe hadde færre registrerte depresjoner.

Forskerne tok hensyn til flere registrerte forhold, blant annet sosiale og helsemessige opplysninger. Slik justering kan gjøre sammenligningen mer relevant, men fjerner ikke nødvendigvis forskjeller som registrene ikke måler godt.

Hvor sikre kan vi være?

Kvinner velger, bytter og slutter med prevensjon av mange grunner. De som får plager, kan slutte, og dermed ikke lenger være blant de aktuelle brukerne. Slike mønstre kan påvirke hvordan gruppene ser ut.

Uttak av resept er heller ikke fullstendig informasjon om hvordan et preparat faktisk ble brukt. Registrert depresjon er et annet mål enn daglige humørsvingninger eller selvopplevde bivirkninger.

Den store størrelsen gjør at mange hendelser kan undersøkes, men gjør ikke studien til et forsøk med tilfeldig fordeling mellom gruppene (randomisert forsøkLukkRandomisert studieDeltakerne fordeles tilfeldig mellom tilbudene som sammenlignes. Det gjør sammenligningen mer rettferdig ved å redusere systematiske forskjeller mellom gruppene fra starten.Se ordet i ordlisten). Resultatene kan derfor ikke alene vise at prevensjon forebygger depresjon eller avklare hva som skjer hos en enkelt bruker.

Hvem gjelder resultatene for?

Analysen av tilfeller og kontroller omfattet 23 480 med depresjon og 93 880 kontrollpersoner, totalt 117 360. Dette er en del av det større registermaterialet, ikke to uavhengige undersøkelser som kan legges sammen.

Registeropplysninger dekker mange mennesker, men beskriver ikke alle symptomer eller erfaringer. Depresjon som ikke fører til registrert helsehjelp, kan mangle. Resultatene fra Finland gjelder heller ikke automatisk alle aldersgrupper, preparater eller personer som tidligere har hatt en tydelig reaksjon på hormonell prevensjon.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Studien nyanserer påstanden om at hormonell prevensjon alltid øker depresjonsrisiko. Samtidig gir den ikke grunnlag for å avvise en persons erfaring med humørendring. Et gjennomsnittlig registerfunn og en individuell opplevelse er forskjellige typer informasjon.

For leseren er det nyttig å spørre hva en påstand om psykisk helse faktisk måler: en diagnose, bruk av legemiddel, et symptomskjema eller egen erfaring. Denne studien målte registrert depresjon i et bestemt finsk materiale.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Den danske studien i omtale 017 undersøker sammenheng mellom reproduktive diagnoser og depresjon, ikke virkningen av prevensjon. Den kan derfor ikke brukes som en direkte bekreftelse eller motsigelse. Studiene belyser forskjellige sider av samspillet mellom reproduktiv og psykisk helse.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Forskerne bør følge personer fra før de starter med prevensjon og spørre om humør og andre symptomer underveis. De bør registrere bytte og avslutning, ikke bare hvem som fortsatt bruker et preparat. Ellers kan erfaringene til dem som sluttet på grunn av plager, bli borte i sammenligningen.

Ulike preparater, nye brukere og personer som har brukt prevensjon lenge, bør undersøkes hver for seg. Tidligere reaksjoner og psykiske helseplager må også beskrives, slik at vi bedre vet hvem resultatene gjelder.

Kilder

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.

Kilden denne omtalen handler om

Toffol E, Partonen T, Heikinheimo O, But A, Latvala A, Haukka J Use of systemic hormonal contraception and risk of depression: a registry-based study from Finland. European journal of epidemiology, 2025.

Les originalpublikasjonen

Les fullteksten

Andre studier og fagkilder omtalt i teksten

Bakgrunnskilde: The overlooked link between reproductive system disorders and depression: a cohort study in 2 million women. 2025. Les publikasjonen.

Sist gjennomgått: 30. oktober 2026.

Kildegrunnlag: publikasjonens fulltekst.

Redaksjonell oppdatering 1. november 2026: Språk, forklaringer og henvisninger er gjennomgått. Datoen for kildegjennomgang er oppgitt ovenfor.