Her kan du lære om kroppen, mensen, følelser og grenser, både dine egne og andres.
Mens du vokser
Ting det er fint å vite mens du vokser opp
Åpne et tema du er nysgjerrig på. Her kan du lære både om ting du har opplevd, og ting som kan bli nyttige senere.
Du kan vokse fortere, få hår nye steder på kroppen, begynne å svette mer eller merke at brystene forandrer seg.
Kanskje du blir høyere, får hår nye steder, svetter mer eller kjenner at brystene er ømme. Dette kan være tegn på pubertet. Puberteten er årene der kroppen gradvis utvikler seg fra en barnekropp til en mer voksen kropp.
Du kan få kviser og se klar, hvit eller litt slimete væske i trusa. Væsken heter utflod og kommer fra skjeden, en myk kanal med en åpning mellom beina. Forandringene kan komme i ulik fart fra person til person. Du kan spørre en voksen eller helsesykepleier om det du legger merke til.
Du kan kjenne at det ene brystet er ømt eller har en liten kul under brystvorten før det andre.
Når brystene begynner å utvikle seg, kan du kjenne en liten fast eller øm kul under brystvorten. Denne kalles en brystknopp. Det ene brystet kan begynne å vokse før det andre eller vokse litt raskere.
Derfor kan brystene se forskjellige ut en stund. Små forskjeller mellom brystene er også vanlig senere.
Underlivet er området mellom beina. Det finnes flere kroppsdeler og åpninger der, og det kan være fint å vite hva de heter.
Mellom beina finnes hudfolder og flere åpninger. Hele området kalles underlivet. De ytre delene heter vulva. Hudfoldene heter kjønnslepper. Øverst der de indre kjønnsleppene møtes, ligger en følsom del som heter klitoris.
Tiss kommer ut gjennom en liten åpning som heter urinrørsåpningen. Litt nedenfor ligger skjedeåpningen. Den leder inn til skjeden, en myk kanal inne i kroppen. Mensen og utflod, som er væske kroppen lager, kommer ut her. Form, størrelse og farge varierer fra kropp til kropp.
Du kan en dag oppdage noe hvitt, klart eller litt slimete i trusa, eller bare merke at trusa føles litt fuktig.
Hvis du oppdager klar, hvit eller litt slimete væske i trusa, kan det være utflod. Det er væske som kommer fra skjeden. Skjeden er en myk kanal som begynner ved en åpning mellom beina og går videre inn i kroppen.
Væsken hjelper med å holde skjeden ren. Den kan se forskjellig ut fra dag til dag. Mange begynner å få utflod mens kroppen utvikler seg i puberteten, ofte før den første mensen. Hvis væsken kommer sammen med kløe, svie eller smerter, fortell en voksen.
Du kan merke at du blir våtere under armene eller at kroppen lukter annerledes enn før.
I huden finnes små kjertler som lager svette. Svette hjelper kroppen med å kjøle seg ned når du blir varm. I puberteten kan noen av svettekjertlene bli mer aktive. Derfor kan klærne bli våte under armene, og kroppslukten kan bli annerledes eller sterkere enn før. Det er en vanlig del av at kroppen utvikler seg.
Puberteten er årene der kroppen gradvis utvikler seg fra en barnekropp til en mer voksen kropp. Hvor mye du svetter, kan variere. Du kan spørre en voksen om vask, rene klær og hva som kan hjelpe hvis svetten plager deg.
Du kan merke at huden ser blankere ut enn før, eller at du får små røde eller hvite prikker i ansiktet, på brystet eller ryggen.
Huden har små åpninger som heter porer. I huden finnes også kjertler, små deler som lager blant annet fett. Fettet beskytter huden. Når kroppen begynner å utvikle seg i puberteten, kan kjertlene lage mer fett. Hvis fett og gamle hudceller tetter en pore, kan det komme en kvise. Hudceller er de bitte små delene huden er bygget opp av.
Noen får mange kviser, andre får få eller ingen. Du kan vaske huden forsiktig. Hvis kvisene gjør vondt eller plager deg mye, kan en voksen hjelpe deg å få råd eller behandling.
En dag kan du oppdage blod i trusa uten at du har slått deg eller fått et sår.
En dag kan du se rødt eller brunt blod i trusa. Det kan være mensen. Inne i kroppen, nederst i magen, ligger livmoren. Det er et lite, hult organ med muskler i veggene. Et organ er en del av kroppen med en bestemt oppgave. Livmoren er stedet der et barn kan vokse før det blir født.
Kroppen bygger opp et mykt lag på innsiden av livmoren. Når et barn begynner å vokse i livmoren, kalles det en graviditet. Hvis det ikke begynner en graviditet, løsner deler av laget. Blod og små deler av laget kommer ut gjennom skjeden, en myk kanal med en åpning mellom beina. Denne blødningen heter menstruasjon, eller mensen. Den begynner vanligvis mens kroppen utvikler seg i puberteten.
Hvis du oppdager blod i trusa for første gang, kan du få hjelp til å finne ut hva du trenger.
Et bind er et mykt innlegg som festes i trusa og samler opp mensblod. En menstruse er undertøy laget for å suge opp blodet. Du kan bruke et av disse når mensen kommer første gang.
Be noen du stoler på om hjelp til å finne det du trenger. Det kan være mamma, pappa, en annen omsorgsperson, et søsken, noen i familien eller helsesykepleier. Hvis du er usikker på hvor blodet kommer fra, fortell det også.
Det kan være fint å gjøre klart noen ting før mensen kommer, slik at du vet hvor de er når du trenger dem.
Finn en person du stoler på, og lag et lite mensenkit sammen. Det kan for eksempel inneholde bind eller menstruse, et ekstra par truser, en liten pose til undertøy og et ekstra plagg hvis du ønsker det. Kitet kan ligge hjemme, i skolesekken eller et annet sted der det er lett å finne. Du kan lage det sammen med mamma, pappa eller en annen voksen som passer på deg, storesøster eller storebror, tante, onkel, besteforelder eller en annen voksen du stoler på.
Du kan kjenne murring, press eller kramper nederst i magen når du har mensen.
Murring eller kramper nederst i magen kan komme når du har mensen. Mensen er blod og små deler av et mykt lag fra livmoren. Livmoren er et lite, hult organ nederst i magen, med muskler i veggene. Musklene strammer seg og slipper igjen for å hjelpe blodet ut. Det kan kjennes som smerter.
Blodet kommer ut gjennom skjeden, en myk kanal som ender i en åpning mellom beina. Noen har lite vondt, andre har mer smerter. Hvis smertene gjør skole, søvn eller vanlige aktiviteter vanskelig, fortell en voksen. En lege kan hjelpe med å finne årsaken og behandling.
Noen ganger kan du kjenne deg glad, sint, lei deg, redd eller urolig uten å tenke over hva som skjer i kroppen.
Kanskje hjertet slår fortere når du er redd, du blir varm og strammer hendene når du er sint, eller du får lyst til å gråte når du er lei deg. Følelser er reaksjoner på det som skjer rundt deg, det du tenker på og det du husker. De kan merkes i både tankene og kroppen.
Du kan kjenne flere følelser samtidig. Du kan begynne med å fortelle hvordan det kjennes, og få hjelp av en voksen til å finne ord som passer.
Du kan glede deg til noe og samtidig være nervøs, eller være glad i noen og samtidig være sint på dem.
Følelser kommer ikke alltid én om gangen. Du kan være både spent og redd før første skoledag, både glad og trist når noe forandrer seg, eller både sint og lei deg etter en krangel. Flere følelser kan finnes samtidig uten at noen av dem er feil.
Noen ganger kan en følelse ta så mye plass at det blir vanskelig å tenke på noe annet.
Når du blir veldig redd, sint, trist eller stresset, kan kroppen reagere raskt. Hjertet kan slå fort, magen kan knyte seg, kroppen kan bli varm, skjelven eller spent, og du kan få lyst til å gråte, rope, gå vekk eller bli helt stille. Når dette skjer, kan det hjelpe å få litt ro og støtte før du prøver å forstå hva som skjedde.
Forskjellige ting kan hjelpe. Du kan utforske hva som gir deg ro og gjør det litt lettere.
Noen liker å være sammen med en person de føler seg trygg med. Andre har hjelp av å bevege kroppen, gå en liten tur, tegne, skrive, høre på noe rolig eller ta en pause fra det som ble for mye. Hvis følelsene ofte blir så sterke at de gjør skole, søvn, venner eller vanlige ting vanskelig, er det viktig å fortelle det til noen.
Når kroppen begynner å forandre seg, kan du også legge merke til at tanker og følelser kjennes annerledes.
Puberteten er årene der kroppen gradvis blir mer voksen. I denne tiden skjer det mye både i kroppen, hjernen og livet rundt deg. Du kan begynne å tenke mer på hvem du er, vennskap kan forandre seg, og kroppen utvikler seg.
Noen merker at følelsene blir sterkere eller skifter raskere enn før. Det som skjer hjemme, på skolen og sammen med andre mennesker betyr også mye.
Du skal få være med på å bestemme hva som føles greit og ikke greit for kroppen din.
En grense er det som forteller hva som føles greit eller ikke greit for deg. Grenser kan handle om klemmer, berøring, lek, kommentarer, bilder eller andre ting. Du kan si nei, stopp, trekke deg unna eller fortelle noen hvis noe ikke føles greit. Du kan fortelle hva som skjedde med de ordene du kjenner.
Du kan merke at noe føles fint, rart, ubehagelig eller rett og slett ikke greit.
Det vi kaller en grense, er skillet mellom det som føles greit og det som ikke føles greit for deg. Grenser kan handle om kroppen din, tingene dine, rommet ditt, hvem som får være nær deg, hva du vil være med på eller hvordan andre snakker til deg. Ulike mennesker kan ha forskjellige grenser.
Én person kan like klemmer, mens en annen heller vil vinke eller bare si hei.
Det som føles greit for deg, kan være annerledes for en annen. Derfor kan vi ikke alltid vite hva andre liker uten å spørre eller legge merke til hva de viser. Å respektere grenser betyr blant annet å lytte når noen sier nei, stopp eller viser at de vil ha mer avstand.
Noe kan føles greit én dag og ikke greit en annen dag.
Du kan ønske en klem eller lek én gang og velge noe annet neste gang. Du kan endre mening underveis. Du kan si stopp, gå unna eller fortelle at du ikke vil mer. Andre skal også få lov til å ombestemme seg.
Noen sier tydelig «nei» eller «stopp». Andre trekker seg unna, blir stille eller prøver å komme seg bort.
Mennesker reagerer forskjellig når noe ikke føles greit. Noen klarer å si nei med en gang. Andre kan bli stille eller stivne fordi kroppen reagerer på ubehag eller frykt. Derfor er det viktig å stoppe hvis den andre ikke virker trygg eller interessert, og spørre hvis du er usikker.
Kanskje du vil gi noen en klem. Spør først, så den andre får velge.
Du kan spørre: «Vil du ha en klem?» Vent på svaret. Hvis den andre vil, kan dere klemme. Hvis personen heller vil vinke eller si hei, gjør dere det. Begge kan velge å slippe når de vil.
En lek er hyggelig når alle vil være med. Hvis noen vil stoppe, tar dere en pause.
Kanskje dere kiler hverandre eller leker en voldsom lek. En venn sier «stopp» eller trekker seg unna. Da slipper du og gir plass. Hvis du er usikker, kan du spørre: «Vil du fortsette, eller skal vi gjøre noe annet?»
Hvis en venn blir plaget eller forteller om noe vanskelig, kan dere få hjelp av en voksen.
Du kan lytte og si: «Skal vi finne en voksen sammen?» Hvis en situasjon virker skummel, gå til en trygg voksen og fortell hva du har sett. Det er den voksne som skal hjelpe og sørge for trygghet.
Berøring kan kjennes forskjellig. Noe kan føles godt og trygt, mens noe annet kan gjøre deg urolig, redd eller få deg til å ville trekke deg unna.
Berøring betyr at noen kommer borti kroppen din, for eksempel med en hånd eller en klem. En klem du ønsker, kan kjennes fin og trygg. Du kan ombestemme deg og si stopp.
Hvis noen berører deg på en måte du blir redd, urolig eller usikker av, kan du fortelle en voksen du stoler på. Du kan også fortelle hvis du først syntes noe var greit, eller hvis du ble stille og ikke klarte å si fra. Hvordan kroppen din reagerte, er ikke din skyld.
Noen ganger trenger du hjelp med vask, et sår eller en undersøkelse hos legen. Den voksne skal forklare hva som skjer og lytte til deg. Du kan spørre og si fra hvis noe gjør vondt.
Du kan lære navn på hele kroppen samtidig som du lærer at du har rett til privatliv.
Kanskje du vil lukke døren når du skifter klær, eller ha en dagbok for deg selv. Det er eksempler på privatliv. Privat betyr at noe er ditt eget, eller at du ønsker å ha det for deg selv.
Du kan lære navn på hele kroppen og stille spørsmål om alle kroppsdelene. Det gjør det lettere å forklare hvor noe gjør vondt eller hva som har skjedd. Du kan også snakke med en voksen om noe privat når du trenger hjelp.
Noen hemmeligheter kan være morsomme, som en bursdagsgave. Andre kan gjøre deg redd, trist eller urolig.
Hvis en hemmelighet gjør deg redd, trist, stresset eller utrygg, kan du fortelle den til en trygg voksen. Du kan fortelle det til mamma, pappa eller en annen voksen som passer på deg, lærer, helsesykepleier, noen i familien eller en annen trygg voksen. Du kan fortelle videre selv om noen har sagt at du ikke får lov.
Du kan begynne med én setning, og en trygg voksen kan hjelpe deg videre.
Du kan begynne med en enkel setning som «Noe skjedde som jeg ikke likte», «jeg har vondt», «jeg er redd», eller «jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det». En trygg voksen kan hjelpe deg videre med spørsmål. Du kan også skrive det eller vise en tekst hvis det er vanskelig å si høyt.
Et godt vennskap skal ha plass til både deg og den andre.
I et godt vennskap kan dere ha det fint sammen, lytte til hverandre og si hva dere mener. Begge kan ha andre venner og interesser. Dere kan være uenige og likevel være venner.
Hvis en venn stadig bestemmer hvem du får være sammen med, holder deg utenfor eller presser deg til å gjøre ting, kan du snakke med en voksen. Den voksne kan hjelpe deg å finne ut hva du vil gjøre.
Selv gode venner kan krangle, misforstå hverandre eller bli lei seg.
Kanskje dere vil leke forskjellige leker, eller en venn sa noe som gjorde deg lei deg. Når dere har fått litt ro, kan dere fortelle hverandre hva som skjedde og hva dere ønsker. Du kan for eksempel si: «Jeg ble lei meg da du gikk uten meg.»
Dere kan lytte til hverandre og prøve å finne en løsning. En voksen kan hjelpe hvis dere står fast, eller hvis du er redd for å snakke med vennen.
Du kan føle deg utenfor selv om ingen sier direkte at du ikke får være med.
Kanskje andre går sammen uten deg, du ikke blir invitert, ingen setter seg ved siden av deg eller du føler at du ikke hører til. Å føle seg utenfor over tid kan gjøre veldig vondt. Hvis det skjer ofte, kan du fortelle det til en voksen du stoler på hjemme eller på skolen.
Hvis noen gjør skolehverdagen din vanskelig eller utrygg, har du rett til hjelp fra voksne.
Plaging kan være ord, erting, utestenging, rykter, dytting, meldinger eller andre ting som gjør deg utrygg eller lei deg. Når dette skjer igjen og igjen eller du føler at du ikke klarer å stoppe det selv, trenger voksne å vite om det. Du kan fortelle en forelder, lærer, helsesykepleier eller en annen voksen du stoler på.
Du har rett til å ha det trygt og godt på skolen. De voksne på skolen skal undersøke det som skjer og hjelpe med å gjøre det bedre. Du kan si fra allerede første gang noe gjør deg utrygg.
Det som skjer hjemme kan også være noe du trenger hjelp til å snakke om.
Kanskje voksne krangler mye, noen hjemme har det vanskelig, du føler deg utrygg eller du går og bekymrer deg for noe. Du kan fortelle en trygg voksen hva som skjer hjemme, og hvordan du har det. Du kan snakke med en voksen utenfor hjemmet hvis du trenger støtte.
Noen ganger er det ikke du selv som har det vanskelig, men noen du er glad i.
Du kan bekymre deg for en venn, søsken, forelder eller en annen person. Kanskje personen virker veldig trist, redd eller annerledes enn før. Du kan dele bekymringen med en trygg voksen og finne ut hva dere kan gjøre sammen. Du kan fortelle det til en trygg voksen og be om hjelp.
Meldinger, bilder, spill og sosiale medier er også steder der du har rett til grenser.
Du kan velge å avslutte samtaler og la være å svare på meldinger som gjør deg urolig. Du bestemmer over egne bilder og kan be en trygg voksen om hjelp hvis noen maser eller presser deg. Hvis noen sender, sier eller ber om noe som gjør deg redd eller urolig, kan du vise det til en voksen du stoler på.
Noen ganger kan andre gjøre noe med kroppen din som er forvirrende eller vanskelig å forklare. Du kan lære hva det betyr og hvem som kan hjelpe.
Noen kroppsdeler er private, som rumpa, kjønnsorganene og brystene. Kjønnsorganer er delene mellom beina, for eksempel vulva eller penis. Hvis noen tar på disse delene for sin egen skyld, vil se dem eller ber deg ta på deres private kroppsdeler, kan det være et seksuelt overgrep. Det betyr at noen gjør noe seksuelt mot et barn som de ikke har lov til.
Dette kan også skje med noen du kjenner eller er glad i, og selv om ingen slår eller truer. Du kan fortelle en trygg voksen hva som skjedde, også hvis du ikke sa nei, eller hvis personen sa at det skulle være hemmelig. Det er alltid den som gjør overgrepet, som har ansvaret.
Det kan være lettere å si fra når du vet litt om hva som kan skje etter at du har fortalt.
En trygg voksen skal lytte, prøve å forstå og hjelpe deg med hva som skjer videre. Du kan fortelle litt om gangen. Du kan også skrive det eller vise en tekst på telefonen.
Noen ganger trenger den voksne å få hjelp fra andre voksne for å passe på at du er trygg. Hvis den første voksne ikke forstår eller hjelper, kan du fortelle det til en annen. Du kan spørre: «Hva skjer nå?» eller «Hvem trenger du å snakke med?»
En trygg voksen er en person som lytter til deg, tar deg på alvor og prøver å hjelpe.
Det kan være mamma, pappa eller en annen voksen som passer på deg, storesøster eller storebror, tante, onkel, besteforelder, lærer, helsesykepleier, lege eller en annen voksen du stoler på. Det trenger ikke alltid være den samme personen. Hvis den første voksne ikke forstår eller hjelper deg, kan du prøve å fortelle det til en annen.