TidlignokWomanhood Initiative

Kropp og trygghet · For deg som er 8–12 år

Når noen gjør noe med kroppen din som de ikke skal

Du kan lære hva uønsket berøring og seksuelle overgrep betyr, og hvordan du kan få hjelp.

Kanskje noen har gitt deg en klem du ikke ville ha, prøvd å se på kroppen din når du skiftet klær, eller tatt på et sted som føles privat. Noen ganger er det lett å si stopp. Andre ganger blir man overrasket, redd, forvirret eller helt stille.

Her forklarer vi hva private kroppsdeler er, hva seksuelle overgrep betyr, og hvordan du kan fortelle en voksen om noe som har skjedd. Du kan lære om kropp og grenser for å forstå og ta vare på deg selv.

Hvilke kroppsdeler er private?

Private kroppsdeler er deler av kroppen som vi vanligvis dekker til med undertøy, som rumpa og kjønnsorganene. Kjønnsorganer betyr blant annet vulva, som er de ytre delene mellom beina hos jenter, og penis, som er en kroppsdel mellom beina hos gutter. Brystene kan også være private. Alle kroppsdeler har navn, og du kan spørre om dem.

Kroppen din er din. Du har rett til å få hjelp med vask og helse når du trenger det, og til å vite hva en voksen gjør og hvorfor.

Hva er berøring?

Berøring betyr at noen kommer borti kroppen din, for eksempel med en hånd. En klem du ønsker kan være fin. Kiling kan være morsomt helt til du vil stoppe. Da skal den andre stoppe.

Noen ganger kan en berøring være uønsket selv om den ikke gjør vondt. Du kan fortelle om den til en voksen du stoler på.

Hva betyr seksuelt overgrep?

Et seksuelt overgrep betyr at noen gjør noe seksuelt mot et barn som de ikke har lov til. Det kan for eksempel være at noen tar på barnets private kroppsdeler for sin egen skyld, vil at barnet skal ta på deres kjønnsorganer, eller presser barnet til å se på eller være med på noe seksuelt. Det kan også skje gjennom bilder, video eller meldinger.

Dette kan være et overgrep selv om ingen slår, truer eller gjør barnet vondt. Det er alltid den som gjør overgrepet, som har ansvaret.

Hva hvis det er noen du kjenner?

Den som går over en grense, kan være en person du kjenner. Det kan være et barn, en ungdom eller en voksen. Det kan også være noen du liker eller er glad i.

Du kan være glad i en person og likevel oppleve at personen gjør noe som ikke er greit. Du kan fortelle det til en annen voksen, også når personen sier at du ikke må fortelle.

Hva hvis du ikke sa nei?

Noen sier stopp. Andre blir stille, stivner eller vet ikke hva de skal gjøre. Det er en måte kroppen kan reagere på når noe er skremmende eller forvirrende.

Du kan få hjelp uansett hvordan du reagerte. Det er aldri barnets skyld hvis noen utsetter barnet for et seksuelt overgrep.

Hva hvis du først syntes det var greit?

Du kan ombestemme deg om klemmer, lek eller annen berøring. At noe kjentes greit først, betyr ikke at du må fortsette. Hvis en større person eller en voksen gjør noe seksuelt mot et barn, er det den større personen eller den voksne som har ansvaret, også om barnet var nysgjerrig eller ikke forstod hva som skjedde.

Hva hvis noen ber deg holde det hemmelig?

Noen hemmeligheter er hyggelige, som en bursdagsoverraskelse. Men hvis noen sier at du må holde berøring, bilder eller noe annet med kroppen hemmelig, kan du alltid fortelle det til en trygg voksen.

Du kan fortelle selv om du har lovet å tie, eller noen har sagt at de blir sinte hvis du sier fra.

Når voksne hjelper med vask eller hos legen

Noen ganger trenger et barn hjelp til å vaske seg, skifte, behandle et sår eller bli undersøkt hos lege. Da skal den voksne gjøre det for å hjelpe barnet, forklare det som skjer på en måte barnet forstår, og lytte hvis noe gjør vondt eller barnet blir urolig.

Hvis du er usikker på noe en voksen har gjort, kan du spørre en annen trygg voksen.

Hvordan forteller du om det som skjedde?

Du kan begynne med én setning: «Noen gjorde noe med kroppen min som jeg vil fortelle om.» Du kan også si: «Jeg vet ikke om det var greit, men jeg vil at du skal høre på meg.»

Du kan bruke ordene du kjenner, skrive, tegne eller vise en melding. Du kan fortelle litt om gangen. En trygg voksen skal lytte og hjelpe deg.

Hva hvis den første voksne ikke hjelper?

Fortell det til en annen voksen, for eksempel helsesykepleier, lærer, lege eller en annen person du stoler på. Det er de voksnes ansvar å passe på at barn er trygge.

Du kan også kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Det er gratis. Hvis du er i fare akkurat nå, kan du ringe politiet på 112 eller få en voksen til å hjelpe deg.

Hva hvis det skjer med en venn?

Hvis en venn forteller at noen har gjort noe med kroppen deres, kan du lytte og si: «Skal vi finne en voksen sammen?» Hent hjelp fra en trygg voksen, som har ansvar for å hjelpe. En trygg voksen skal hjelpe.

Hva nå?

Du kan fortelle, også hvis du er usikker

Du kan si: «Noe skjedde med kroppen min, og jeg vil snakke med deg om det.» Du kan også be en voksen lese denne siden sammen med deg. Hvis den første ikke hjelper, fortell en annen.

Hjelp meg å forklare

Kilder

Her finner du kildene som er brukt i teksten. Kildene er skrevet for ungdom, voksne eller helsepersonell.