Kroppen, privatliv og trygghet

Kroppen har mange deler, og alle kan ha navn. Når du kjenner ordene, blir det lettere å forklare hvor noe gjør vondt eller hva du lurer på.

Kanskje du liker å lukke døren når du skifter klær, gå på do alene eller ha en dagbok for deg selv. Det er eksempler på privatliv. Privat betyr at noe er ditt eget, eller at du ønsker å ha det for deg selv.

Du kan fortelle en voksen hva du ønsker, for eksempel: «Kan du banke på før du kommer inn?» Du kan også snakke om noe privat når du har spørsmål, trenger hjelp eller vil fortelle om noe som har skjedd med kroppen din.

Berøring betyr at noen kommer borti kroppen din, for eksempel med en hånd eller en klem. En klem du ønsker, kan kjennes fin og trygg. Du kan ombestemme deg og si stopp.

Hvis noen berører deg på en måte du blir redd, urolig eller usikker av, kan du fortelle en voksen du stoler på. Du kan også fortelle hvis du først syntes noe var greit, eller hvis du ble stille og ikke klarte å si fra. Hvordan kroppen din reagerte, er ikke din skyld.

Noen ganger trenger du hjelp med vask, et sår eller en undersøkelse hos legen. Den voksne skal forklare hva som skjer og lytte til deg. Du kan spørre og si fra hvis noe gjør vondt.

Noen ganger merker kroppen at noe ikke føles greit før du klarer å forklare hvorfor. Du kan få vondt i magen, bli anspent, få lyst til å trekke deg unna, begynne å gråte eller bli helt stille eller stiv. Slike reaksjoner betyr ikke at du har sagt ja. Du kan fortelle noen om det som skjedde også etterpå.

Noen ganger trenger du hjelp til å vaske deg, behandle et sår eller bli undersøkt fordi du er syk. En forelder, omsorgsperson eller helsepersonell skal forklare hva som skjer og lytte til deg.

Du kan spørre hvorfor noe skal gjøres, be om en pause og si fra hvis det gjør vondt. En undersøkelse skal hjelpe med helsen din. Hvis noe gjør deg urolig, kan du fortelle det til en annen voksen også.