For foreldre og omsorgspersoner
Sex og seksuell helse
Samtykke og respekt for egne og andres grenser.
Barn trenger både kunnskap om egne grenser og øvelse i å respektere andres. Ta samtalene med jenter og gutter. Tilpass eksemplene til barnets alder.
Dette er nyttig å forstå
For yngre barn kan dere snakke om klemmer, berøring og lek. Spør før en klem, la barnet velge og vis at du respekterer svaret. Når noen vil stoppe en lek, stopper vi.
For ungdom betyr samtykke at alle ønsker den seksuelle kontakten og velger fritt. Spør hvis du er usikker. Et ja til én handling gjelder den handlingen, og alle kan stoppe underveis. Stillhet og manglende motstand betyr ikke automatisk samtykke. Seksuell omgang uten samtykke kan være voldtekt, også mellom kjærester og uten fysisk vold. En som sover eller er ute av stand til å motsette seg seksuell omgang som følge av sterk rus, kan ikke samtykke.
Fra kunnskap til handling
Dette kan du gjøre
- Øv med en hverdagssituasjon: En venn ler under kiling, men sier stopp. Hva gjør du?
- For ungdom: Dere har kysset, men den andre blir stille og vender seg bort. Snakk om å stoppe og spørre.
- Snakk om hvordan ungdommen kan si imot press i vennegjengen og hente hjelp.
- La ungdommen beholde privatlivet sitt. Samtalen kan handle om tenkte situasjoner.
Finn en vei inn
En måte å begynne på
«Hvordan kan du gi den andre et reelt valg? Hva gjør du hvis personen vil stoppe?»
Bruk dine egne ord og gi barnet tid til å svare. En kort samtale kan være en god begynnelse.
Få mer hjelp til samtalenStøtte videre
Når bør dere få hjelp?
Ved bekymring for press eller overgrep, sørg for trygghet og søk faglig råd. Samtykke må også vurderes sammen med regler om alder og maktforhold.
Se hvem dere kan kontakteBygg videre
Mer som kan være nyttig
Kilder og videre lesing
Kildene er kontrollert 3. oktober 2026. Samtaleeksemplene er forslag fra Tidlignok.
- Redd Barna: Samtaler med barn om kropp og grenser
- Helsenorge: Sex og samtykke
- Bufdir: Snakk med ungdom om sexpress og seksuelle overgrep
Innholdet gir generell kunnskap. Helsepersonell kan vurdere barnets symptomer, situasjon og behov for behandling.