For foreldre og omsorgspersoner
Hvordan snakker
jeg om det?
Finn forslag til hvordan du kan begynne, hva du kan svare og hvordan du kan hjelpe barnet videre.
Før dere begynner
Finn et rolig øyeblikk
Velg et tidspunkt som passer
En gåtur, en biltur eller litt tid sammen hjemme kan gjøre det lettere å snakke.
Begynn med det du har sett
Fortell hva du har lagt merke til, og spør hvordan barnet opplever det.
Gi barnet tid
Still ett spørsmål om gangen. Lytt til svaret før du kommer med flere spørsmål eller råd.
Hva handler det om?
Hva vil du snakke om?
Åpne et tema for å se forslag til spørsmål og svar. Velg det som passer, og bruk ord som føles naturlige for deg.
Begynn samtalen
Dette kan du si
«Jeg har sett at du har vondt når du har mensen. Hvordan er det for deg?»
«Hvordan går det på skolen når du har mensen?»
«Er det noe du trenger hjelp med når mensen kommer?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Det gjør veldig vondt, men det er vel vanlig.»
Du kan svare
«Når det gjør så vondt, vil jeg gjerne hjelpe deg. Vi kan bestille en legetime og finne ut hva som kan hjelpe.»
Barnet sier
«Jeg synes det er flaut å snakke om mensen.»
Du kan svare
«Det skjønner jeg. Du kan sende meg en melding hvis det er lettere.»
Ha dette i bakhodet
Spør hvordan smertene og blødningen påvirker søvn, skole og fritid.
Barnets erfaring kan være annerledes enn din. Lytt til hvordan barnet beskriver det.
Sterke smerter, gjentatt gjennomblødning eller mye slapphet bør vurderes av lege.
Etter samtalen
Spør hvordan det går neste gang mensen kommer. Hjelp med mensprodukter og timebestilling ved behov, og følg opp om tiltakene hjelper.
Forstå mensplagene
Les om smerter, blødninger og forandringer i syklusen.
Se hva som kan skje med mensenBegynn samtalen
Dette kan du si
«Det skjer mye med kroppen i puberteten. Er det noe du lurer på?»
«Vil du at jeg skal forklare litt om det som skjer, eller vil du heller lese om det selv?»
«Er det noe du trenger, som deodorant, en bh eller mensprodukter?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Alle andre har kommet lenger enn meg.»
Du kan svare
«Jeg skjønner at du sammenligner deg med dem. Kropper utvikler seg i ulikt tempo. Hva er det du tenker mest på?»
Barnet sier
«Jeg vil ha kroppen min for meg selv.»
Du kan svare
«Det respekterer jeg. Jeg skal spørre før jeg tar opp noe om kroppen din. Du kan komme til meg hvis du lurer på noe.»
Ha dette i bakhodet
Spør før du tar opp personlige forandringer i barnets kropp.
Forklar nye ord og svar på det barnet faktisk spør om.
Gi barnet privatliv, og gjør det enkelt å be om praktisk hjelp.
Etter samtalen
La barnet få vite hvor det kan finne gode forklaringer. Tilby å lese sammen eller hjelpe med spørsmål til helsesykepleier.
Forstå puberteten
Les om forandringer i kroppen og hvorfor barn utvikler seg i ulikt tempo.
Les om pubertetBegynn samtalen
Dette kan du si
«Jeg har sett at du ofte hopper over måltider. Hvordan har du det for tiden?»
«Du virker bekymret når du går glipp av trening. Vil du fortelle meg om det?»
«Jeg er bekymret for hvordan du har det. Jeg vil gjerne høre hva du tenker.»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Du overdriver. Jeg har det fint.»
Du kan svare
«Jeg hører at du opplever det sånn. Jeg har sett at du spiser mindre og virker mer sliten. Derfor vil jeg at vi bestiller en legetime.»
Barnet sier
«Jeg blir redd hvis jeg spiser mer.»
Du kan svare
«Takk for at du sier det. Det høres vanskelig ut. Vi kan få hjelp med den frykten, og jeg kan bli med deg.»
Ha dette i bakhodet
Beskriv det du har sett, og hvordan det ser ut til å påvirke barnet.
Vær varsom med kommentarer om vekt, kroppsstørrelse og utseende.
Ved mulig spiseforstyrrelse trenger barnet en medisinsk vurdering, også når det synes hjelpen er vanskelig å ta imot.
Etter samtalen
Kontakt fastlegen ved bekymring. Tilby å bli med, og be om råd om måltider, trening og hvordan familien kan støtte barnet.
Når mat og trening tar mye plass
Les om endringer du kan legge merke til, og hvordan dere kan få hjelp.
Les om mat, kropp og treningBegynn samtalen
Dette kan du si
«Jeg har sett at du er mer alene og virker sliten. Hvordan har du det?»
«Er det noe som er vanskelig hjemme, på skolen eller med venner?»
«Vil du at jeg skal høre på, eller er det noe du vil ha hjelp med?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Jeg vet ikke. Alt er bare tungt.»
Du kan svare
«Det høres vondt ut. Når pleier det å være tyngst? Jeg vil gjerne høre, selv om du synes det er vanskelig å forklare.»
Barnet sier
«Jeg orker ikke mer.»
Du kan svare
«Jeg blir bekymret når du sier det. Har du tanker om å skade deg selv eller om å ta livet ditt?»
Ha dette i bakhodet
Still ett spørsmål om gangen, og gi barnet tid til å tenke.
Lytt ferdig før du foreslår løsninger.
Spør direkte om selvskading og selvmordstanker når du er bekymret. Det er trygt å spørre.
Ved selvmordstanker må du vurdere behovet for hjelp med en gang.
Etter samtalen
Spør igjen hvordan barnet har det. Hjelp med å kontakte helsesykepleier eller fastlege, og følg opp at barnet får en time. Ring 116 117 hvis dere trenger rask hjelp som ikke kan vente.
Ved akutt selvmordsfare
Ring 113 og bli hos barnet til hjelpen kommer, også hvis barnet ber deg om å la være å ringe.
Ring 113Begynn samtalen
Dette kan du si
«Hvis du lurer på noe om sex eller forelskelse, kan du spørre meg.»
«Jeg kan hjelpe deg med å finne prevensjon eller et sted å teste deg hvis du trenger det.»
«Vil du at jeg skal vise deg hvor du kan finne gode svar på spørsmål om sex?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Dette er skikkelig flaut.»
Du kan svare
«Ja, det kan kjennes flaut. Vi kan ta det en annen gang. Du kan også sende meg en melding hvis det er lettere.»
Barnet sier
«Jeg vil snakke med helsesykepleier alene.»
Du kan svare
«Det er helt greit. Vil du at jeg skal hjelpe deg med å finne ut når du kan komme dit?»
Ha dette i bakhodet
For yngre barn kan samtalen handle om kropp, forelskelse og egne og andres grenser.
For ungdom er prevensjon, testing og samtykke også viktige temaer.
La ungdommen velge hvilke personlige detaljer den ønsker å dele.
Forklar at helsepersonell kan gi råd og svare på spørsmål om taushetsplikt.
Etter samtalen
Gjør det enkelt å få tak i kondomer og finne helsetjenester. Tilby praktisk hjelp og la ungdommen velge om du skal være med.
Helsestasjon for ungdom
Et gratis tilbud med råd om kropp, seksuell helse og hvordan ungdommen har det.
Les om helsestasjon for ungdomBegynn samtalen
Dette kan du si
«Hva gjør vi hvis noen vil stoppe en lek?»
«Hvordan kan du spørre om noen vil ha en klem?»
«Hvordan kan du vite at den andre ønsker å kysse eller fortsette?»
«Hva kan du gjøre hvis en venn presser noen?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Det var bare tull.»
Du kan svare
«Fortell hva som skjedde. En lek skal være noe alle ønsker å være med på, og vi stopper når noen vil stoppe.»
Barnet sier
«Jeg vil holde privatlivet mitt for meg selv.»
Du kan svare
«Det respekterer jeg. Vi kan snakke om situasjoner generelt.»
Ha dette i bakhodet
Forklar med situasjoner barnet forstår før du bruker nye ord.
La barnet tenke høyt. Snakk om å spørre først og lytte til svaret.
For ungdom: Et ja skal være fritt valgt og gjelder akkurat det man er enige om. Begge kan stoppe underveis.
Etter samtalen
Ta opp temaet igjen i naturlige situasjoner. Du kan få støtte til samtalen fra helsesykepleier.
Begynn samtalen
Dette kan du si
«Jeg har fått vite om en situasjon som bekymrer meg. Vil du fortelle hva som skjedde?»
«Jeg vil hjelpe deg, og vi må sørge for at dette stopper.»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«De andre gjorde det også.»
Du kan svare
«Vi må snakke om det du gjorde, og hvordan den andre ble berørt.»
Barnet sier
«Jeg er redd for å fortelle.»
Du kan svare
«Jeg vil høre på deg. Vi skal finne hjelp og ta ansvar for det som har skjedd.»
Ha dette i bakhodet
Skill mellom å støtte barnet og å godta en skadelig handling. Snakk om det barnet gjorde, uten å stemple barnet som person.
Ved mistanke om overgrep: Søk faglig råd om trygghet og videre håndtering.
Ta vare på begge barna. Respekter den utsattes behov for avstand. Eventuell dialog bør planlegges med fagpersoner, med hensyn til begge barnas trygghet.
Etter samtalen
Helsesykepleier eller fastlege kan hjelpe dere med vurdering og videre oppfølging. Ved bildedeling, få hjelp til å begrense spredningen.
Begynn samtalen
Dette kan du si
«Vet du hva det betyr at noen bestemmer over sin egen kropp?»
«Kan noen du kjenner, gå over grensene dine? Hva kan du gjøre da?»
«Hva betyr det å spørre om noen vil, og stoppe når de ikke vil?»
«Hva ville du gjort hvis en venn fortalte at noen presset dem til noe seksuelt?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Men voldtekt er vel når en fremmed angriper noen?»
Du kan svare
«Det kan skje slik, men voldtekt kan også skje mellom mennesker som kjenner hverandre, uten fysisk vold. Det handler om seksuell omgang uten samtykke.»
Barnet sier
«Hva om jeg ikke klarte å si nei?»
Du kan svare
«At noen blir stille eller stivner betyr ikke at de har sagt ja. Du kan fortelle meg eller en annen trygg voksen om noe som har skjedd.»
Barnet sier
«Hva om det er en person jeg er glad i?»
Du kan svare
«Du kan være glad i personen og likevel fortelle om noe som ikke var greit. Voksne har ansvar for å hjelpe deg.»
Ha dette i bakhodet
For yngre barn: forklar med kroppsdeler, privatliv, klemmer og hemmeligheter før du bygger videre.
For ungdom: forklar frivillig samtykke, muligheten til å ombestemme seg og at overgrep også kan skje mellom kjærester.
Spør rolig, uten å kreve personlige erfaringer eller detaljer.
Hvis barnet forteller om et mulig overgrep, lytt, vurder tryggheten og søk faglig hjelp; unngå detaljert utspørring.
Etter samtalen
Ta opp temaet igjen i naturlige situasjoner. Fortell hvem barnet kan kontakte hvis noe skjer, også hvis barnet ønsker å snakke med en annen voksen.
Seksuelle overgrep og voldtekt
Les en grundig forklaring med konkrete eksempler og råd for ulike aldre.
Les kunnskapsartikkelenBegynn samtalen
Dette kan du si
«Takk for at du forteller meg. Jeg vil gjerne høre.»
«Vil du fortelle hva som skjedde?»
«Er du trygg nå? Er det noen du er redd for å møte?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Jeg tror det var min skyld.»
Du kan svare
«Den som presset deg eller gikk over grensene dine, har ansvar for det som skjedde. Jeg vil hjelpe deg.»
Barnet sier
«Du må love å holde det hemmelig.»
Du kan svare
«Jeg vil høre på deg. Hvis du er i fare, må jeg få hjelp til å passe på deg. Jeg skal forklare hvem vi kontakter og hvorfor.»
Ha dette i bakhodet
La barnet fortelle med egne ord. Bruk åpne spørsmål og gi det tid.
Ta imot det barnet forteller uten å be det forklare hvorfor det handlet som det gjorde.
Barn kan fortelle litt om gangen. Det kan være behov for flere samtaler.
Ved mistanke om overgrep må voksne sørge for beskyttelse og søke råd om videre hjelp.
Etter samtalen
Sørg for at barnet er trygt. Ved nylige hendelser kan legevakten vurdere skader, smitterisiko og behov for annen hjelp. Politiet og Alarmtelefonen kan gi råd om beskyttelse og videre oppfølging.
Hjelp etter en uønsket seksuell hendelse
Les om hvordan du kan støtte barnet og hvem dere kan kontakte. Ring 112 ved akutt fare.
Se råd og hjelpetilbudBegynn samtalen
Dette kan du si
«Takk for at du sier fra. Jeg skal hjelpe deg.»
«Hva har skjedd, og er det noen som truer deg nå?»
«Er det noen som ber deg om penger eller flere bilder?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Du kommer til å bli sint fordi jeg sendte bildet.»
Du kan svare
«Jeg er glad for at du forteller meg. Nå skal vi finne ut hvordan vi kan stoppe dette og hjelpe deg.»
Barnet sier
«De sier at de deler bildet hvis jeg ikke betaler.»
Du kan svare
«La være å betale eller sende mer. Vi kontakter politiet og får råd om hva vi skal gjøre.»
Ha dette i bakhodet
Begynn med støtte. Barnet kan være både redd og skamfullt.
Ved utpressing anbefaler politiet å bryte kontakten og la være å betale eller sende flere bilder.
Ta vare på brukernavn, lenker og opplysninger om trusler. Be politiet om råd om bevis som inneholder seksualiserte bilder av barn.
Hjelp med å rapportere kontoer og få råd om fjerning av bilder.
Etter samtalen
Spør om truslene eller delingen fortsetter. Hjelp med å sikre kontoer og få råd fra politiet eller Slettmeg.no. Følg også opp hvordan barnet har det hjemme og på skolen.
Når intime bilder blir delt
Les om fjerning, dokumentasjon og hjelp ved trusler eller utpressing.
Se råd om nakenbilder og delingBegynn samtalen
Dette kan du si
«Jeg har sett at du blir urolig når du får meldinger fra denne personen. Hva skjer?»
«Hva skjer hvis du sier nei eller vil gjøre noe annet?»
«Får du være med vennene dine og gjøre ting du har lyst til?»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«Du kjenner jo ikke personen sånn som jeg gjør.»
Du kan svare
«Det har du rett i. Jeg vil gjerne forstå hvordan dere har det sammen. Kan du fortelle litt?»
Barnet sier
«Personen blir sint hvis jeg ikke svarer med en gang.»
Du kan svare
«Hvordan er det for deg når det skjer? Jeg blir bekymret hvis du føler at du må svare for å unngå sinne.»
Ha dette i bakhodet
Spør om konkrete hendelser, som krav om passord, trusler eller begrensninger på hvem barnet får møte.
Barnet kan være glad i personen og samtidig føle seg utrygt.
Fortsett å være tilgjengelig, også hvis barnet forsvarer personen.
Ved trusler eller vold bør dere få råd om trygghet før dere konfronterer personen.
Etter samtalen
Ta kontakt igjen og spør hvordan det går. Avtal hvordan barnet kan få tak i deg hvis noe skjer, og søk råd dersom du er bekymret for tryggheten.
Når noen prøver å kontrollere barnet
Les om tegn på kontroll og hvordan du kan hjelpe barnet.
Les om press og kontrollBegynn samtalen
Dette kan du si
«Vi kan snakke senere. Du kan også sende meg en melding hvis det er lettere.»
«Er det en annen voksen du heller vil snakke med? Jeg kan hjelpe deg med å ta kontakt.»
«Vi kan gå en tur sammen hvis du har lyst.»
Hvis barnet svarer …
Barnet sier
«La meg være.»
Du kan svare
«Greit, jeg gir deg litt tid. Jeg kommer innom senere og spør hvordan det går.»
Barnet sier
«Jeg vil heller snakke med noen andre.»
Du kan svare
«Det er helt greit. Hvem vil du snakke med? Jeg kan hjelpe deg med å få kontakt.»
Ha dette i bakhodet
En kort samtale kan være nok for nå. Prøv igjen på et roligere tidspunkt.
Gi barnet mulighet til å skrive eller snakke med en annen voksen det stoler på.
Fortsett å vise interesse gjennom vanlige hverdagsøyeblikk.
Ved alvorlig bekymring for helse eller trygghet må du sørge for hjelp, også hvis barnet vil være alene.
Etter samtalen
Ta kontakt igjen og spør hvordan det går. Ved vedvarende bekymring kan du rådføre deg med helsesykepleier eller fastlege. Fortell barnet hva du gjør og hvorfor.
Når du trenger råd om videre hjelp
Se hvem du kan kontakte når du er bekymret for barnets helse eller trygghet.
Se hvem dere kan kontakteOm samtaleforslagene
Forslagene er skrevet av Tidlignok med utgangspunkt i faglige råd om kommunikasjon, helse og trygghet. Tilpass ordene til barnet ditt og måten dere pleier å snakke sammen på.
Forskning om foreldresamtaler og seksuell helse
En forskningsoppsummering fra 2019 samlet 31 amerikanske studier av foreldrebaserte tiltak om ungdoms seksuelle helse. Den fant positive effekter på kommunikasjon og kondombruk. Resultatene gjelder tiltakene som ble studert, og dokumenterer ikke effekten av de enkelte formuleringene på denne siden.
Les forskningsoppsummeringen i JAMA Pediatrics