Overgangsalderog kroniske smerter.

Kroniske smerter, også kalt langvarige smerter, er smerter som varer eller kommer tilbake i mer enn tre måneder. Ordet kronisk betyr her at smertene har vart lenge. Det forteller ikke hvor sterke de er, eller hvordan de vil utvikle seg.

Akutt smerte har ofte en tydelig beskyttende funksjon. Når du for eksempel tråkker på noe skarpt, varsler nervesystemet om mulig vevsskade. Langvarig smerte kan være mer sammensatt. Den kan vedvare selv om en opprinnelig skade er tilhelet, eller skyldes en sykdom som fremdeles er aktiv.

Noen langvarige smerter skyldes sykdom eller skade i vev, for eksempel artrose eller betennelsessykdom. Andre skyldes skade eller sykdom i nervesystemet. Hos noen er smertereguleringen endret uten at en enkelt vevsskade forklarer hele smerteopplevelsen.

Smerten er en reell opplevelse uansett hvilken mekanisme som ligger bak. Det at undersøkelser ikke viser en tydelig skade, betyr ikke at personen innbiller seg smerten.

I årene før den siste menstruasjonen endres eggstokkenes funksjon. Denne overgangsperioden kalles perimenopause. Eggløsningene blir etter hvert mer uregelmessige, og nivåene av hormonene østradiol og progesteron kan variere betydelig.

Etter menopause, som fastslås når en person har vært uten menstruasjon i tolv måneder og andre årsaker er utelukket, er produksjonen av østradiol fra eggstokkene gjennomgående lavere enn før.

Østradiol er et østrogenhormon som virker i flere deler av kroppen. Reseptorer for østrogener finnes blant annet i hjernen, muskler, ledd og beinvev.

Endringer i hormonpåvirkning kan derfor ha betydning for flere kroppslige funksjoner. Muskel- og leddplager er anerkjent som mulige symptomer i overgangsalderen. Det betyr likevel ikke at enhver smerte som oppstår i denne perioden, skyldes hormonene.

Når vev blir utsatt for en mulig skadelig påvirkning, kan spesialiserte sanseceller og nerveender aktiveres. Disse registrerer blant annet mekanisk belastning, temperatur og kjemiske signaler.

Nervesignalene sendes videre gjennom ryggmargen til hjernen. Der inngår signalene i nettverk som bidrar til å avgjøre hvordan smerten oppleves.

Hjernen mottar også informasjon om situasjonen, tidligere erfaringer, forventninger og kroppens øvrige tilstand. Dette er en del av normal smerteregulering hos alle mennesker.

Kroppen har systemer som kan dempe og forsterke smertesignaler. Når smerter varer lenge, kan reguleringen hos noen endre seg slik at nervesystemet reagerer sterkere på påvirkninger som tidligere ga mindre smerte.

Slike endringer kan bidra til langvarige smerter, men forklarer ikke alle smertetilstander. Ved nye eller økende smerter må mulige medisinske årsaker fortsatt vurderes.

Østrogener påvirker biologiske signalveier som har betydning for blant annet betennelsesreaksjoner, nervesystemets aktivitet og funksjonen til muskler og ledd.

Forskning tyder på at kjønnshormoner kan påvirke smertefølsomhet. Det er likevel vanskelig å beskrive denne påvirkningen med én enkel regel. Resultater varierer mellom studier, smertetyper og personer.

Overgangsalderen skjer dessuten samtidig med andre endringer. Alder, tidligere helseplager, søvn, fysisk aktivitet, belastninger og sykdommer kan påvirke smerter i samme periode.

Vi vet derfor at muskel- og leddsmerter kan være forbundet med overgangsalderen. Vi vet mindre sikkert hvor stor del av smertene som kan forklares direkte av hormonendringene hos den enkelte.

En amerikansk studie fra 2019 undersøkte sammenhengen mellom registrerte overgangsplager og kroniske smertediagnoser hos middelaldrende kvinnelige veteraner.

Forskerne fant at kvinner med registrerte overgangsplager hadde 1,84 ganger så høye odds for kroniske smerter som kvinner uten slike registrerte plager, etter statistisk justering for flere forhold.

Det er viktig å forstå forskjellen mellom odds og risiko. Resultatet betyr ikke at alle kvinner med overgangsplager har nesten dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle kroniske smerter.

Studien var observasjonell og bygget på journalopplysninger. Den kan vise en sammenheng, men kan ikke avgjøre om overgangsplagene forårsaket smertene, om smertene bidro til større symptombyrde, eller om andre forhold påvirket begge deler.

En norsk studie basert på Tromsøundersøkelsen fant at kvinner med tidligere menopause hadde høyere forekomst av kroniske smerter enn kvinner med menopause i vanlig alder. I materialet var forekomsten 46,9 prosent i gruppen med tidlig menopause, sammenlignet med 41,8 prosent i gruppen med menopause i vanlig alder.

Også Tromsøstudien var observasjonell. Funnene styrker behovet for mer forskning, men gir ikke grunnlag for å konkludere med at tidligere menopause alene forårsaker kroniske smerter.

En systematisk kunnskapsoppsummering med 37 observasjonsstudier og over 93 000 deltakere understreker at muskel- og skjelettplager i overgangsperioden er et viktig forskningsområde. Det er samtidig forskjeller mellom studiene i hvilke plager som måles, og hvordan overgangsfasene defineres.

Søvn og smerte påvirker hverandre. Smerter kan gjøre det vanskelig å sovne, føre til oppvåkninger og redusere opplevelsen av å være uthvilt.

Samtidig kan dårlig eller for lite søvn påvirke nervesystemets regulering av smerte. Noen opplever derfor økt smertefølsomhet etter perioder med lite søvn.

I overgangsalderen kan hetetokter og nattesvette forstyrre søvnen. Dersom en person samtidig lever med langvarige smerter, kan dette bidra til en krevende gjensidig påvirkning.

Det betyr ikke at søvnproblemene alltid er årsaken til smertene. Men bedre søvn kan være en viktig del av en samlet behandlingsplan.

Noen opplever verk i muskler, leddstivhet eller smerter i rygg, nakke og skuldre i overgangsperioden. Andre merker at en tidligere smertetilstand blir vanskeligere å håndtere.

Symptomer fra ledd kan også skyldes artrose, betennelsesaktig leddsykdom eller andre tilstander. Muskelsmerter kan ha mange forklaringer, blant annet belastning, medisinbruk eller sykdom.

Vedvarende underlivssmerter kan ha andre årsaker og bør vurderes ut fra hvor de sitter, hvordan de oppstår og om det finnes tilleggssymptomer.

Det er viktig å skille mellom smerter som opptrer samtidig med overgangsalderen, og smerter som etter medisinsk vurdering kan være knyttet til overgangsplagene.

En medisinsk vurdering begynner med å forstå smertene: hvor de sitter, hvordan de kjennes, når de oppstår, hvor lenge de varer, og hvordan de påvirker funksjon og livskvalitet.

Legen bør også vurdere andre symptomer, tidligere sykdommer, legemidler, søvn og eventuelle tegn på betennelse eller annen sykdom.

Undersøkelser og blodprøver velges ut fra den kliniske vurderingen. Det finnes ingen enkelt blodprøve som kan forklare alle langvarige smertetilstander.

Det kan være relevant å se etter mulige sammenhenger med menstruasjonsendringer, hetetokter og nattesvette, samtidig som andre medisinske forklaringer undersøkes.

Ved sammensatte plager kan flere faggrupper samarbeide om utredning og behandling.

Behandlingen avhenger først og fremst av årsaken til smertene. Dersom det finnes en spesifikk sykdom, bør denne vurderes og behandles ut fra gjeldende anbefalinger.

Ved langvarige sammensatte smerter kan behandlingen omfatte tilpasset fysisk aktivitet, fysioterapi, arbeid med søvn, smertemestring og enkelte legemidler når det er medisinsk grunnlag for dem.

Det er viktig at fysisk aktivitet tilpasses funksjon og smertetilstand. Målet er å finne en belastning som kan opprettholdes og justeres gradvis.

Hormonbehandling kan være aktuelt ved belastende overgangsplager etter en individuell vurdering av nytte og risiko.

Forskningsgrunnlaget er derimot ikke sterkt nok til å anbefale hormonbehandling som generell behandling for alle typer kroniske muskel- og skjelettsmerter. Effekten på smerter varierer i studiene, og smerte alene krever en bredere vurdering.

Sterke opioider anbefales vanligvis ikke som langvarig standardbehandling ved sammensatte kroniske smerter på grunn av begrenset nytte og risiko for alvorlige bivirkninger og avhengighet.

Ved komplekse smerter som varer over tid, kan tverrfaglig smertebehandling være aktuelt.

Langvarige smerter kan påvirke konsentrasjon, søvn, fysisk kapasitet og evnen til å gjennomføre arbeidsoppgaver. Belastningen varierer fra person til person.

Noen har behov for variasjon mellom sitting, ståing og bevegelse. Andre kan ha nytte av justert arbeidstid, endrede arbeidsoppgaver eller mer forutsigbare pauser.

Tilrettelegging bør ta utgangspunkt i hvilke aktiviteter som er krevende, og hvilke tilpasninger som kan støtte funksjonen.

Arbeidsgiver har plikter til å vurdere tilrettelegging etter arbeidsmiljøloven. Hva som kan gjennomføres, avhenger av den konkrete situasjonen.

God oppfølging handler også om at den som lever med smerter, blir hørt og får bidra i vurderingen av egne behov.

Kontakt fastlegen dersom smerter varer over tid, blir verre, endrer karakter eller påvirker søvn, arbeid og daglig funksjon.

Smerter som ledsages av hovne og varme ledd, vedvarende feber, uforklarlig vekttap eller andre nye sykdomstegn bør undersøkes.

Ved plutselige sterke smerter, nye lammelser, tap av kontroll over urin eller avføring eller andre alvorlige akutte symptomer, skal du søke rask hjelp.

Ring 113 ved akutt fare for liv og helse. Kontakt legevakten på 116 117 når det haster og fastlegen ikke er tilgjengelig.

Du kan be om en samlet vurdering av både smertetilstanden, eventuelle overgangsplager og hvilken behandling eller oppfølging som er aktuell.