Arbeid, tilrettelegging og hverdagsliv

En diagnose beskriver en sykdom eller helsetilstand. Funksjon beskriver hvordan en person klarer å utføre aktiviteter og delta i ulike situasjoner.

To personer med samme diagnose kan ha svært forskjellig funksjon.

En person med endometriose kan for eksempel ha perioder med sterke smerter som påvirker arbeidsevnen, mens en annen har få symptomer.

Funksjon påvirkes også av hvilke oppgaver som skal utføres, hvilke hjelpemidler som finnes, og hvordan arbeidet organiseres.

Menstruasjonssmerter, endometriose, svangerskapsrelaterte plager, overgangsalder og kroniske sykdommer kan påvirke søvn, energi, smerter og konsentrasjon.

Hvor mye dette påvirker arbeidshverdagen, avhenger blant annet av arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og muligheten for fleksibilitet.

En person med sterke menstruasjonssmerter kan for eksempel oppleve forskjellige utfordringer i en fysisk krevende jobb og i et arbeid der oppgaver og pauser lettere kan tilpasses.

Det er viktig å undersøke hva den enkelte faktisk opplever og trenger.

Tilrettelegging innebærer å tilpasse arbeidet slik at en arbeidstaker i størst mulig grad kan utføre arbeidsoppgavene sine på en forsvarlig måte.

Det kan handle om endret arbeidstid, variasjon i arbeidsoppgaver, ergonomisk utstyr, mulighet for pauser eller midlertidig redusert belastning.

Hvilke tiltak som er mulige og hensiktsmessige, må vurderes ut fra behovene og arbeidsplassen.

Arbeidsmiljøloven inneholder regler om arbeidsgivers plikt til tilrettelegging. Omfanget av plikten avhenger av situasjonen og de konkrete forholdene.

God tilrettelegging forutsetter ofte at arbeidsgiver og arbeidstaker har en tydelig dialog om utfordringer og mulige løsninger.

En funksjonsorientert samtale tar utgangspunkt i hvilke arbeidsoppgaver som er krevende, og hvilke tilpasninger som kan gjøre dem lettere.

Det er vanligvis ikke nødvendig å dele flere medisinske opplysninger enn det som er relevant for vurderingen av arbeidsevne og tilrettelegging.

Behovene kan endre seg over tid. Tiltak bør derfor evalueres og justeres ved behov.

Arbeid kan bidra med struktur, sosial tilhørighet, mestring og økonomisk trygghet.

Samtidig kan høye krav, lav kontroll, konflikter, utrygghet og manglende støtte bidra til belastning.

Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke både fysisk og psykisk helse.

Forebygging handler derfor både om individuelle tiltak og om hvordan arbeidet organiseres.

Ved langvarig sykdom kan arbeidsevnen variere fra dag til dag eller mellom perioder.

For noen kan gradvis tilbakeføring, endrede arbeidsoppgaver eller fleksible løsninger være aktuelt.

For andre kan det være nødvendig å undersøke mer omfattende tiltak og rettigheter.

Fastlege, arbeidsgiver, NAV og andre relevante aktører kan ha ulike roller i oppfølgingen.