Hva viser en norsk studie om jod i morsmelk?

Kort svar

I en studie fra Oslo hadde 76 prosent av 175 ammende kvinner en jodkonsentrasjon i morsmelken under 100 mikrogram per liter. MedianenLukkMedianDen midterste verdien når verdiene ordnes fra lavest til høyest. Halvparten ligger på hver side. Ved et partall brukes gjennomsnittet av de to midterste.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har median 4. Medianen og gjennomsnittet kan være forskjellige.Se ordet i ordlisten var 68 mikrogram per liter. Forskerne fant også at jodinntaket i studiegruppen ofte var lavere enn anbefalt. Dette er målinger fra et bestemt utvalg, og ikke en klinisk diagnose hos 76 prosent av deltakerne.

Hva undersøkte forskerne?

I 2016 ble fem helsestasjoner i Oslo tilfeldig valgt ut. Kvinner som ammet fra to til 28 uker etter fødselen, ble invitert til å delta. Hver av de 175 kvinnene ga fire morsmelkprøver som ble slått sammen til én prøve per deltaker og analysert for jod. Forskerne kartla matinntak og kosttilskudd det siste døgnet, og innhentet også informasjon om vanlig kosthold.

Hva fant de?

MedianLukkMedianDen midterste verdien når verdiene ordnes fra lavest til høyest. Halvparten ligger på hver side. Ved et partall brukes gjennomsnittet av de to midterste.Et eksempel: Verdiene 2, 4 og 9 har median 4. Medianen og gjennomsnittet kan være forskjellige.Se ordet i ordlisten jodkonsentrasjon i morsmelken var 68 mikrogram per liter. Det betyr at halvparten av prøvene lå over dette nivået og halvparten under. 76 prosent hadde under 100 mikrogram per liter. Bare 19 prosent oppga å ha brukt jodholdig tilskudd det siste døgnet. Median beregnet jodinntak fra mat siste døgn var 121 mikrogram, og median totalt inntak fra mat og tilskudd var 134 mikrogram per dag. Resultatene peker mot lav jodtilførsel i studiegruppen.

Hvor sikre kan vi være?

Laboratorieanalysene gir konkrete målinger, men kostholdet var blant annet basert på selvrapportering. Deltakerne kom fra fem helsestasjoner i Oslo, og funnene kan derfor ikke representere alle ammende i Norge. Jodinnhold i morsmelk brukes til å vurdere ernæringsstatus i grupper. En enkelt verdi fastslår ikke at en kvinne har klinisk jodmangel.

Hvem gjelder resultatene for?

175 ammende kvinner mellom andre og 28. uke etter fødselen, rekruttert ved fem helsestasjoner i Oslo i 2016.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Jod er nødvendig for kroppens stoffskiftehormoner. Barn som ammes, får jod gjennom morsmelken. Kosthold med lite melk, meieriprodukter og hvit fisk kan føre til lavt jodinntak. Helsepersonell kan hjelpe med å vurdere kosthold og behov for tilskudd. Høyt jodinntak kan også være uheldig, så tilskudd bør tilpasses. Les mer om ernæring etter fødselen.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Studien bidrar med norske laboratoriemålinger til kunnskapen om jod i ammeperioden. Den undersøker et annet næringsstoff enn STORK-Groruddalens kartlegging av jernstatus. Funnene kan derfor ikke legges sammen til én samlet forekomst av «vitamin- og mineralmangel».

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Vi trenger representative og nyere undersøkelser av jodinntak og morsmelkens jodinnhold, informasjon om endringer gjennom ammeperioden, og kunnskap om effekten av målrettede kostholdstiltak.

Kilder

Originalpublikasjon: Henjum S mfl. Suboptimal Iodine Concentration in Breastmilk and Inadequate Iodine Intake among Lactating Women in Norway. Nutrients. 2017;9(7):643. DOI: 10.3390/nu9070643.

Les originalstudien.

Originalstudie publisert: 22. juni 2017. Kilde kontrollert: 9. november 2026.

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.