Hvor vanlig er jernmangel og blodmangel etter fødselen?

Kort svar

I en norsk studie med 573 kvinner hadde 25 prosent anemi, altså lav blodprosent, omtrent 14 uker etter fødselen. Hvor mange som hadde jernmangel, avhang av målemetoden: 39 prosent ved måling av ferritin, 19 prosent ved måling av løselig transferrinreseptor og 22 prosent ved beregning av kroppens samlede jernmengde. Studien viser at jernstatus etter fødsel er viktig å undersøke, og at laboratoriemålinger gir ulike svar.

Hva undersøkte forskerne?

Forskerne fulgte kvinner fra tidlig graviditet i STORK-Groruddalen, en befolkningsbasert studie gjennomført i Oslo i 2008 til 2010. Omtrent 14 uker etter fødselen undersøkte de hemoglobin, som viser hvor mye oksygenbærende stoff blodet inneholder, og tre markører for jernstatus. Hemoglobin under 12 g/dl ble brukt som definisjon på anemi. De undersøkte også sammenhenger med jerninntak, jernmangel i graviditeten, blodtap ved fødsel og deltakernes bakgrunn.

Hva fant de?

En fjerdedel av kvinnene hadde anemi. Jernmangel ble registrert hos 39 prosent med ferritin under 15 µg/L, 19 prosent med forhøyet løselig transferrinreseptor og 22 prosent med en beregnet negativ samlet jernmengde. Ferritin sier noe om jernlagrene. De andre målingene fanger delvis opp mer uttalt jernmangel. Forskerne fant sammenhenger mellom lavere hemoglobin og blant annet utilstrekkelig jerninntak, anemi eller jernmangel under graviditeten og større blodtap under fødselen. De så også forskjeller mellom deltakergrupper. Etter justering for andre forhold var det særlig blant kvinner med sørasiatisk bakgrunn at hemoglobin var lavere og transferrinreseptor høyere.

Hvor sikre kan vi være?

Studien brukte laboratoriemålinger og en definert deltakergruppe, men den var observasjonellLukkObservasjonsstudieForskerne registrerer hva som skjer uten å bestemme hvem som får en bestemt behandling eller påvirkning. Slike studier kan vise sammenhenger, men har ofte vanskeligere for å avklare årsak.Se ordet i ordlisten. Den viser sammenhenger, og kan derfor ikke alene fastslå årsakene til jernmangel. Resultatene påvirkes av valgt grenseverdi og målemetode. Prøvene ble tatt på ett tidspunkt etter fødselen, og studien sier lite om hele forløpet fra fødsel til flere år senere. Dataene ble samlet inn i 2008 til 2010.

Hvem gjelder resultatene for?

573 kvinner fra Groruddalen i Oslo som deltok i studien og hadde oppfølging etter fødselen. Deltakerne hadde ulik bakgrunn. Tallene kan ikke brukes som nasjonale forekomstanslag for alle kvinner som føder i Norge i 2026.

Hva kan dette bety i hverdagen?

Sterk eller vedvarende utmattelse etter fødselen kan skyldes flere forhold. Blodmangel og jernmangel er blant tilstandene helsepersonell kan undersøke, særlig etter stort blodtap eller ved kjent jernmangel i graviditeten. Symptomer og prøver må vurderes samlet. Les om ernæring og helse etter fødselen.

Hvordan passer dette med annen forskning?

Cochranes gjennomgang av behandlingsstudier ved anemi etter fødsel undersøkte behandling med jern og blodoverføring. Den besvarer et annet spørsmål enn denne studien: hvilke tiltak som kan hjelpe ved allerede påvist anemi. De to kildene bør leses sammen, men deltakerne skal ikke summeres som ett utvalg.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Vi trenger oppdaterte, representative norske målinger av jernstatus gjennom barseltiden, kunnskap om hvem som får tilbud om prøver, og studier som følger symptomer, funksjon og behandling over tid.

Kilder

Originalpublikasjon: Næss-Andresen M-L mfl. Prevalence of postpartum anaemia and iron deficiency by serum ferritin, soluble transferrin receptor and total body iron, and associations with ethnicity and clinical factors: a Norwegian population-based cohort study. Journal of Nutritional Science. 2022;11:e46. DOI: 10.1017/jns.2022.45.

Les originalstudien.

Supplerende forskningsoversikt: Cochrane: behandling av jernmangelanemi etter fødsel.

Originalstudie publisert: 2022. Kilde kontrollert: 9. november 2026.

Omtalen bygger på det forskerne selv rapporterer om metode, resultater og begrensninger.