Kroppen din fortjener oppfølging etter fødsel

Halebeinet ligger helt nederst i ryggraden. Belastning under fødsel kan gi smerter her. Hos noen finnes en forskyvning eller et brudd, ofte omtalt som knekt halebein. Smerter kan også komme fra vev rundt beinet. Hvor vondt det gjør, avgjør ikke alene hva som er skadet.

Mellomkjøttet er området mellom skjedeåpningen og endetarmsåpningen. Rifter kan også sitte i skjeden og kjønnsleppene. Et klipp, episiotomi, er et snitt som sys etter fødselen. Ømhet tidlig i tilhelingen kan forekomme også ved mindre rifter.

Be om å få forklart hva som ble skadet og sydd. Graden av en rift beskriver hvilke vev som er rammet. Den sier ikke alene hvor mye smerte eller oppfølging du trenger.

Sugekopp, også kalt vakuum, festes på barnets hode. En fødselstang legges rundt hodet. Legen hjelper barnet ned gjennom fødselskanalen mens du presser. Dette kan være nødvendig ved lang trykketid eller når barnet trenger å bli født raskere.

Etter en slik fødsel kan du være øm og ha hevelse, rifter eller et klipp som er sydd. Det er økt risiko for større rifter og enkelte bekkenbunnsskader. Hva som faktisk ble skadet, og plagene dine, avgjør hvilken oppfølging du trenger.

Lukkemuskelen rundt endetarmsåpningen hjelper deg å holde på luft og avføring. En fødselsrift av grad 3 eller 4 omfatter denne muskelen. Slike skader kalles også sfinkterskade eller OASI og sys etter fødselen.

Lekkasje bør tas opp med lege også om du fikk beskjed om en mindre rift, eller det har gått lenge siden fødselen. En vurdering kan avklare om muskulatur, tilheling eller andre forhold bidrar.

Bekkenbunnen og støttevevet rundt urinrøret påvirkes av graviditet og fødsel. Urinlekkasje kan komme ved hoste og belastning eller sammen med plutselig sterk trang. Det finnes ulike årsaker og behandlinger.

Å ikke klare å tisse er en annen situasjon enn lekkasje. Blæren kan også ha urin igjen selv om det kommer litt ut. Dette kalles urinretensjon og må vurderes raskt.

Ved framfall synker livmoren eller deler av skjedeveggen nedover i skjeden. Fremre skjedevegg kan bule sammen med blæren, og bakre skjedevegg kan bule mot endetarmen. Tyngdefølelse alene fastslår ikke framfall.

Undersøkelse og hvor mye plagene påvirker deg er viktigere for behandlingsvalget enn hvordan området ser ut på et bilde.

Smerter kan sitte foran ved symfysen, bak ved bekkenleddene eller i korsryggen. Muskulatur, ledd, belastning og bevegelse kan bidra. Bekkenleddsmerter og ryggsmerter kan ligne hverandre og bør vurderes ut fra din funksjon.

Plagene kan fortsette etter fødselen. En undersøkelse kan avklare hva som provoserer smerten og hvilke tilpasninger som er nyttige.

Et keisersnitt innebærer en operasjon og tilheling i flere vevslag. Ømhet rundt såret og behov for hjelp i hverdagen kan prege den første tiden. Vedvarende smerter bør få en egen vurdering.

Smerter ved et arr kan ha flere forklaringer. Man kan ikke slå fast sammenvoksninger eller nerveskade ut fra smertebeskrivelsen alene.

Tørrhet kan forekomme etter fødselen, særlig ved amming. Rifter, arr og muskelspenning kan også bidra til smerter. Lyst, overskudd og hva slags nærhet du ønsker kan endre seg.

Bekkenbunnsmuskler skal både kunne trekke seg sammen og slippe. En overaktiv bekkenbunn kan være spent og smertefull. Da trenger treningen en annen tilpasning enn bare mer styrke.

Bindevevet mellom de rette magemusklene strekkes under graviditeten. Økt avstand mellom musklene kalles rectusdiastase. Avstanden og hvordan bukveggen fungerer endrer seg over tid.

I en norsk studie var diastase fortsatt til stede hos omtrent én av tre etter ett år, hovedsakelig i mild grad. Måling av avstanden alene gir ingen fullstendig vurdering av styrke eller plager.

Forstoppelse kan gjøre vondt og øke belastningen på området som gror. Hemoroider kan gi ubehag og blødning. Smerter kan også ha andre årsaker, og nye eller vedvarende plager bør vurderes.

En fødsel eller fødselsskade kan være fysisk og følelsesmessig krevende. Noen får plagsomme minner, frykt eller unngår situasjoner som minner om fødselen. Andre kjenner nedstemthet, angst eller at hverdagen blir vanskelig å håndtere.

Når morkaken løsner, etterlater den en sårflate inne i livmoren. Blødningen og utfloden som kommer mens området gror, kalles renselse. Dette skjer også etter keisersnitt.

I starten er blødningen rød og kan ligne en kraftig menstruasjon. Etter hvert blir den vanligvis mindre, brunlig eller rosa, og til slutt lysere. Varigheten varierer. Hos de fleste er renselsen over innen omtrent seks uker.

Lite søvn og en krevende hverdag kan gjøre deg sliten. Men uttalt eller vedvarende utmattelse kan også ha andre årsaker.

Blodtap under eller etter fødselen kan føre til blodmangel og lave jernlagre. Noen får også betennelse i skjoldbruskkjertelen i løpet av det første året etter fødselen. Det kan påvirke stoffskiftet og gi blant annet hjertebank, uro, kuldefølelse, forstoppelse eller tretthet. Hos noen kommer en fase med høyt stoffskifte, hos andre lavt, og noen opplever begge fasene.