Kropp, selvbilde og skam

Kroppsbilde er tankene og følelsene du har om kroppen din. Det omfatter utseende, men også hvordan kroppen kjennes, fungerer og møter andres blikk. Selvbilde er bredere og handler om hvordan du oppfatter deg selv som person.

Blødninger, smerter, lekkasje, hårtap, vektendringer eller mindre overskudd kan påvirke hva som kjennes trygt i hverdagen. Noen opplever sorg, usikkerhet eller avstand til kroppen sin. Andre kjenner lettelse eller større frihet. Flere følelser kan finnes samtidig.

En respektfull samtale bør gi plass til livssituasjon, funksjon, kultur og erfaringer med hvordan andre har møtt kroppen din. Det er du som kjenner hva endringene betyr for deg, og hvilke ønsker du har om støtte eller behandling.

Skam kan kjennes som et ønske om å skjule seg eller som en følelse av å være feil. En kroppslig plage kan bli vanskeligere å dele dersom du frykter å bli vurdert, avvist eller misforstått. Skam beskriver en opplevelse, og er i seg selv ingen diagnose.

Det kan hjelpe å skille mellom det som skjer i kroppen, tanken du får om det, og støtten du trenger. Da får du et konkret utgangspunkt for å beskrive behovet. Medisinsk behandling av en plage og støtte til selvbildet kan være aktuelt samtidig.

Et mulig første mål er mindre selvkritikk og mer rom for egne behov. Du kan ønske at noe blir bedre og samtidig møte kroppen med respekt slik den er nå. Velg små tiltak ut fra hva som faktisk gjør hverdagen lettere.

Legg merke til hvilke samtaler, kommentarer eller kontoer på sosiale medier som gir støtte, og hvilke som øker sammenligning eller ubehag. Det kan være nyttig å endre hva du følger og å be andre om å snakke annerledes om kroppen din.

• Beskriv en situasjon som blir vanskelig, for eksempel trening, nærhet eller et møte på jobb. Hva ville gjort akkurat den situasjonen tryggere?
• Prøv en konkret formulering: «Jeg ønsker at vi snakker om hvordan jeg har det, fremfor å kommentere utseendet mitt.»
• Velg klær, hjelpemidler, pauser eller aktiviteter ut fra komfort og funksjon. Behovene dine kan variere fra dag til dag.

Seksuell helse omfatter lyst, trygghet, grenser og muligheten til gode opplevelser. Endret lyst kan henge sammen med flere forhold, som søvn, smerter, humør, relasjon og hormonelle endringer. Det er dine ønsker og din opplevelse som skal være utgangspunktet for samtalen.

Ved smerter kan du stoppe eller velge en annen form for nærhet. Vedvarende smerter, svie, sår eller blødning bør undersøkes. For eksempel kan langvarige smerter i vulva ha flere medvirkende forhold og trenge både medisinsk vurdering og annen tilpasset hjelp.

Snakk gjerne om hva som kjennes godt nå, hva du ønsker å unngå og hvordan dere kan være nære på en trygg måte. En partner kan bidra ved å lytte, respektere grenser og spørre fremfor å anta.

Mindre overskudd kan påvirke både oppgaver og forventninger til hvem du pleier å være. Søvnproblemer, smerter og psykiske plager kan gjøre hverdagen tyngre. Ved ny eller vedvarende utmattelse er det relevant å undersøke mulige årsaker sammen med lege.

Beskriv gjerne funksjonen konkret: Hvilke oppgaver blir vanskelige? Når trenger du pauser? Hva hjelper? I en samtale hjemme eller på jobb kan dette gjøre det lettere å finne tiltak og avtale hva dere prøver først.

• Hjemme: be om hjelp til en avgrenset oppgave eller en avtalt periode med avlastning.
• På jobb: beskriv hvordan plagene påvirker oppgavene, og foreslå en konkret tilpasning dere kan evaluere.
• Hos helsepersonell: fortell både om symptomene og om hvordan livet ditt har endret seg som følge av dem.

Ta kontakt med fastlegen når bekymring for kroppen, skam eller nedstemthet begrenser livet ditt. Fortell om du trekker deg fra mennesker eller aktiviteter, bruker mye tid på å kontrollere utseendet, eller strever med mat og trening. Slike vansker kan forekomme ved ulike kroppsstørrelser.

Du kan be om at kroppslige symptomer og den psykiske belastningen vurderes sammen. Fastlegen kan undersøke plagene og vurdere videre henvisning. Kommunen kan også ha psykiske helsetjenester som du kan kontakte direkte.

Ved tanker om å skade deg selv bør du søke hjelp med en gang. Ring 113 ved akutt fare for liv og helse. Legevakt 116 117 kan hjelpe når det haster og fastlegen er utilgjengelig.