Hormoner og psykisk helse

Hormoner er signalstoffer som fraktes med blodet og påvirker celler med mottakere for signalet. Østrogen og progesteron inngår i menstruasjonssyklusen og påvirker også funksjoner i hjernen. Hormonmønstrene endrer seg gjennom livet, og mennesker reagerer forskjellig på endringene.

Ved PMS og PMDD handler en viktig forklaringsmodell om økt følsomhet for normale hormonvariasjoner. Hormonnivåene kan ligge innenfor vanlige områder samtidig som personen har betydelige plager. Små eksperimentelle studier støtter at endringen i hormoner kan være viktigere enn et bestemt nivå hos noen med PMDD. Forskningen forklarer fortsatt bare deler av bildet.

Psykisk helse påvirkes også av søvn, smerter, relasjoner, belastninger og tidligere sykdom. Det er derfor nyttig å undersøke både biologiske sammenhenger og situasjonen du lever i. En hormonforklaring alene sier begrenset om årsaken hos den enkelte.

Etter eggløsning kommer lutealfasen, som varer frem til neste menstruasjon. Ved premenstruelle lidelser opptrer plagene i denne delen av syklusen og bedres i forbindelse med menstruasjonen. En tydelig bedre periode etterpå er relevant for vurderingen.

PMS kan gi både kroppslige og følelsesmessige plager. Ved PMDD er de psykiske symptomene særlig uttalte, og arbeid, relasjoner eller annen funksjon påvirkes betydelig. Diagnosen bygger på flere kriterier og en samlet vurdering, fremfor ett enkelt symptom.

Premenstruell forverring, ofte forkortet PME, betyr at en eksisterende tilstand blir verre før menstruasjonen. For eksempel kan depresjon være til stede gjennom måneden og tilta før blødningen. Dette mønsteret kan kreve en annen behandlingsplan enn PMDD.

• Noter daglig humør, uro, søvn, energi og hvordan du fungerer, sammen med blødningsdager. Ta med dagene du har det godt.
• Ved mistanke om PMS eller PMDD brukes ofte registrering over minst to sykluser. Du kan be om hjelp og starte nødvendig oppfølging mens kartleggingen pågår.
• Ved uregelmessige eller uteblitte blødninger og hormonbruk kan mønsteret være vanskeligere å tolke. Ta med dette til legen.

Graviditet og fødsel innebærer store kroppslige og psykiske omstillinger. Hormonendringer inngår i denne overgangen, samtidig som søvnmangel, smerter, bekymring og tilgjengelig støtte kan påvirke hvordan du har det.

Barseltårer er en kortvarig følelsesmessig sårbarhet de første dagene etter fødselen. Ved sterke eller vedvarende plager, tap av glede eller vansker med å fungere bør du kontakte jordmor, helsesykepleier eller lege. Depresjon kan også begynne i svangerskapet. Hjelp kan tilpasses både graviditet, amming og øvrig helse.

Plutselig sterk forvirring, hallusinasjoner, uvanlige forestillinger eller svært oppjaget atferd etter fødsel kan være tegn på barselpsykose. Dette krever umiddelbar medisinsk vurdering. Ring legevakt 116 117 med en gang, eller 113 ved akutt fare. En nær person kan hjelpe med å kontakte helsetjenesten og være til stede.

I perimenopausen, overgangen frem mot siste menstruasjon, kan hormonmønstrene bli mer variable. Noen opplever uro, irritabilitet eller nedstemthet. Hetetokter og nattesvette kan forstyrre søvnen og dermed påvirke overskudd og konsentrasjon. Andre merker få endringer.

Ved depressive symptomer som begynner sammen med andre overgangsplager, kan hormonbehandling være ett alternativ etter individuell vurdering. Menopausespesifikk kognitiv atferdsterapi kan også være relevant. Ved mistanke om depresjon trengs samtidig vurdering og behandling av depresjonen.

Fortell legen om tidligere depresjon, angst, bipolar lidelse og reaksjoner på hormonbruk. Dette kan påvirke hva som er hensiktsmessig å undersøke og hvordan behandlingen følges opp.

Beskriv når endringen begynte, hvordan den utvikler seg og hva den hindrer deg i å gjøre. Ta med søvn, blødninger, smerter, legemidler og eventuelle endringer i prevensjon eller hormonbehandling. En tidsmessig sammenheng er nyttig informasjon, men bekrefter alene ingen årsak.

Legen kan vurdere psykisk helse og mulige kroppslige bidrag ut fra sykehistorien. Vedvarende plager gjennom måneden, tydelig funksjonsfall eller en ny type symptomer er særlig viktig å få frem. Be om en plan med mål for behandlingen, oppfølgingstidspunkt og hva du skal gjøre ved forverring.

Ved betydelige PMS- eller PMDD-plager kan blant annet SSRI, en gruppe legemidler som påvirker serotoninsystemet, være aktuelt. En Cochrane-oversikt fra 2024 fant at SSRI trolig reduserer symptomer. Behandlingen kan også gi bivirkninger, og nytte, ulemper og doseringsopplegg vurderes med lege.

Hormonell behandling kan vurderes for noen med premenstruelle plager. Valget avhenger blant annet av behov for prevensjon, sykehistorie og tidligere erfaringer. Ved premenstruell forverring av en annen tilstand må behandlingen også rette seg mot den tilstanden.

Ved depresjon kan samtalebehandling, legemidler eller en kombinasjon være aktuelt. Støtte til søvn, praktisk avlastning og tilpasset aktivitet kan inngå i planen. Hva som hjelper, vurderes ut fra både symptomer og funksjon, med avtalt oppfølging.

Kontakt fastlegen når plagene påvirker hverdagen, varer over tid eller blir sterkere. I graviditet og barseltid kan også jordmor og helsesykepleier være gode kontaktpunkter. Kommunen kan ha psykiske helsetjenester som du kan kontakte direkte.

Ved tanker om å skade deg selv eller andre, eller følelse av å miste kontrollen, bør du søke hjelp med en gang. Ring 113 ved akutt fare for liv og helse. Ring legevakt 116 117 når hjelpen haster og fastlegen er utilgjengelig. Du kan be en du stoler på om å være sammen med deg mens du får hjelp.