TidlignokWomanhood Initiative

Grenser og relasjoner

En kjæreste eller annen person virker kontrollerende.

Du merker at en person prøver å bestemme hvem barnet ditt er sammen med, hva barnet gjør eller hvordan det skal være. Begynn med å høre hvordan barnet opplever relasjonen.

01 · Forstå

Hvordan kan kontroll vise seg?

Kontroll kan handle om klær, venner, mobilbruk eller krav om å være tilgjengelig. Se særlig etter et mønster der barnet tilpasser seg for å unngå sinne, trusler eller andre reaksjoner.

Barnet må stadig gjøre rede for seg

Den andre krever svar om hvor barnet er, hvem det er sammen med eller hvorfor det bruker tid på andre.

Mobilen blir brukt til overvåking

Det kan være krav om passord, posisjonsdeling eller raske svar på alle meldinger.

Barnets handlingsrom blir mindre

Barnet gir opp venner, aktiviteter eller egne ønsker for å holde den andre fornøyd.

Et nei får konsekvenser

Den andre reagerer med trusler, ydmykelser eller sinne når barnet setter en grense.

02 · Snakke

Hvordan kan du begynne samtalen?

Beskriv én konkret ting du har sett. Vær nysgjerrig på barnets opplevelse og gi plass til at barnet kan ha flere følelser for personen.

Du kan for eksempel si

«Jeg har lagt merke til at du ofte må svare med én gang. Hvordan er det for deg?»

«Hva skjer når du vil gjøre noe på egen hånd?»

«Hvordan ønsker du at en kjæreste eller venn skal behandle deg?»

03 · Handle

Hva kan du gjøre nå?

Begynn med kontakt og trygghet. Barnet skal kunne komme tilbake til deg, også når det er usikkert på hva det vil gjøre.

Beskriv det du er bekymret for

Si hva du har sett og hvorfor det gjør deg urolig. Hold oppmerksomheten på handlingene og barnets opplevelse.

Gjør støtte konkret

Tilby å være med i en samtale med en fagperson. Spør hvilken voksen barnet selv kjenner seg trygg på.

Spør om tryggheten akkurat nå

Hør om barnet er redd for neste møte eller for hva personen vil gjøre hvis barnet setter en grense.

Få råd før du griper inn

Ved frykt eller trusler, få faglig veiledning om en trygg fremgangsmåte før du kontakter personen bekymringen gjelder.

Følg opp etter samtalen

Avtal en ny samtale: «Kan vi snakke litt igjen i morgen?» Fortsett å vise interesse for barnets hverdag, venner og egne ønsker.

04 · Finne hjelp

Hvem kan hjelpe dere videre?

Søk råd når kontrollen begrenser barnets hverdag eller barnet opplever frykt, press eller trusler. Alarmtelefonen kan veilede deg ved bekymring for vold eller overgrep.

Alarmtelefonen for barn og unge

Ring 116 111 når du er bekymret for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Også voksne kan få gratis, anonym veiledning. Telefonen er åpen hele døgnet.

Ring 116 111

Politiet

Ring 02800 for råd ved mistanke om vold, overgrep eller trusler. Fortell at bekymringen gjelder et barn.

Ring 02800

Når det haster

Ved akutt fare for vold eller trusler, ring politiet på 112. Ved behov for rask helsehjelp, ring legevakten på 116 117.

Se mer om når dere bør søke hjelp

Kilder og videre lesning

Forklaringene og rådene er skrevet for foreldre og omsorgspersoner med utgangspunkt i kildene under. Samtaleeksemplene er forslag fra Tidlignok.