Hemmer eggløsningen
Enkelte hormonelle metoder påvirker signalene fra hjernen til eggstokkene. Dermed modnes og frigjøres eggcellen vanligvis ikke i den aktuelle syklusen.
Forstå kroppen din
Prevensjon
Hva skjer egentlig i kroppen når du bruker prevensjon?
Prevensjon handler om å forebygge graviditet, men enkelte metoder kan også påvirke eggløsning, menstruasjonsblødninger, smerter og andre kroppslige prosesser. For å forstå forskjellene trenger du kunnskap om både hvordan metodene virker og hva de kan bety for deg.
Hvordan settes en hormonspiral inn?Følg innsettingen gjennom seks trinn i vår interaktive 3D-modell.Utforsk PrevensjonspratUndersøk ulike metoder, sammenlign alternativer og les erfaringer andre har valgt å dele.
01 / Grunnleggende forståelse
Hvordan hindrer prevensjon graviditet?
En graviditet kan oppstå når en sædcelle befrukter en eggcelle, og det befruktede egget senere fester seg i livmoren. Prevensjonsmetoder griper inn i ulike deler av prosessen.
Metodene kan påvirke eggløsningen, gjøre det vanskeligere for sædceller å nå eggcellen eller hindre at sædceller og eggceller møtes.
Påvirker livmorhalsslimet
Gestagen kan gjøre slimet i livmorhalsen tykkere. Sædcellene får da vanskeligere for å bevege seg gjennom livmorhalskanalen.
Skaper en barriere eller påvirker sædceller
Kondom hindrer sædceller i å passere. Kobberspiral påvirker sædcellenes funksjon og gjør befruktning vanskelig.
02 / Metodene
Hvilke prevensjonsmetoder finnes?
Det er vanlig å dele prevensjon inn i tre hovedgrupper: metoder med gestagen, metoder med både østrogen og gestagen, og hormonfrie metoder.
Åpne en metode for å lære om virkningsmåte, blødninger og hva som kan være viktig ved bruk.
Hormoner uten østrogen
Prevensjon med gestagen
Gestagen er en fellesbetegnelse for hormoner som ligner virkningen til progesteron. Ulike gestagener og administrasjonsmåter kan påvirke kroppen forskjellig.
HormonspiralEn liten spiral som settes inn i livmoren og frigjør gestagen over flere år.
Hvordan virker den?
Gestagenet gjør slimet i livmorhalsen tykkere, slik at sædceller får vanskeligere for å passere. Det påvirker også livmorslimhinnen. Mange fortsetter å ha eggløsning.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Småblødninger er vanlige i starten. Etter hvert får mange mindre blødninger, og noen mister menstruasjonsblødningene helt.
Hva bør du vite?
Innsettingen kan være smertefull. Brukstid, hormondose og blødningsvirkning varierer mellom produktene. Enkelte opplever smerter eller hormonrelaterte plager.
P-stavEn liten, bøyelig stav som legges under huden på overarmen.
Hvordan virker den?
Frigjør gestagen som hovedsakelig hindrer eggløsning. Slimet i livmorhalsen påvirkes også.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Blødningene kan bli uregelmessige, sjeldne, hyppige eller forsvinne.
Hva bør du vite?
Svært god beskyttelse uten daglig rutine. Innsetting og fjerning utføres av helsepersonell.
Gestagenpiller og minipillerTabletter som inneholder gestagen, uten østrogen.
Hvordan virker den?
Virkningsmåten varierer mellom preparater. Noen hemmer eggløsning effektivt, mens andre virker særlig gjennom endringer i livmorhalsslimet.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Uregelmessige blødninger og bortfall av blødning er mulig.
Hva bør du vite?
Tablettene tas etter en fast rutine. Hvor stor forsinkelse som er tillatt, varierer mellom preparatene.
P-sprøyteEn injeksjon med gestagen som virker over flere måneder.
Hvordan virker den?
Hemmer eggløsningen og påvirker livmorhalsslim og livmorslimhinne.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Uregelmessige blødninger kan forekomme. Mange får etter hvert lite eller ingen blødning.
Hva bør du vite?
Kan påvirke bentetthet, og det kan ta tid før fruktbarheten kommer tilbake etter siste injeksjon. Krever individuell vurdering.
Kombinasjonspreparater
Prevensjon med østrogen og gestagen
Disse metodene hemmer vanligvis eggløsningen. De kan gi god kontroll over blødningene, men østrogen innebærer egne medisinske hensyn.
Kombinasjons-p-pillerTabletter som inneholder både østrogen og gestagen.
Hvordan virker den?
Hormonene hemmer vanligvis eggløsningen ved å påvirke signalene mellom hjernen og eggstokkene.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Kan gi mer forutsigbare blødninger. Blødningen i den hormonfrie perioden er vanligvis en bortfallsblødning.
Hva bør du vite?
Passer ikke for alle. Blodtrykk, migrene med aura, blodpropphistorie og andre risikofaktorer må vurderes.
P-ringEn fleksibel ring som plasseres i skjeden og frigjør østrogen og gestagen.
Hvordan virker den?
Hormonene tas opp gjennom slimhinnen og hemmer eggløsningen.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Kan gi regelmessige bortfallsblødninger, avhengig av hvordan ringen brukes.
Hva bør du vite?
Har i stor grad de samme medisinske hensynene som andre kombinasjonspreparater.
P-plasterEt plaster som frigjør østrogen og gestagen gjennom huden.
Hvordan virker den?
Hormonene tas opp gjennom huden og hemmer eggløsningen.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Gir ofte forutsigbare bortfallsblødninger ved vanlig bruksmønster.
Hva bør du vite?
Byttes etter en fast tidsplan. Har østrogenrelaterte kontraindikasjoner og kan være mindre egnet ved enkelte kroppsvekter.
Uten tilførte kjønnshormoner
Hormonfrie metoder
Hormonfrie metoder omfatter både svært effektive langtidsmetoder og metoder hvor beskyttelsen i større grad avhenger av hvordan de brukes.
KobberspiralEn langtidsvirkende spiral uten hormoner som settes inn i livmoren.
Hvordan virker den?
Kobberioner påvirker sædcellenes funksjon og miljøet i livmoren, slik at befruktning hindres. Metoden undertrykker vanligvis ikke eggløsningen.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Menstruasjonen kan bli kraftigere og mer smertefull, særlig i begynnelsen.
Hva bør du vite?
Et hormonfritt alternativ med svært god graviditetsbeskyttelse. Kobberspiral kan også brukes som nødprevensjon.
KondomEn barrieremetode som hindrer sædceller i å komme inn i skjeden.
Hvordan virker den?
Danner en fysisk barriere som reduserer risikoen for graviditet.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Påvirker vanligvis verken eggløsning eller menstruasjon.
Hva bør du vite?
Beskytter også mot mange seksuelt overførbare infeksjoner ved riktig bruk.
Andre hormonfrie metoderBlant annet pessar, fertilitetsbaserte metoder og sterilisering.
Hvordan virker den?
Metodene virker på ulike måter. Pessar er en barriere, fertilitetsbaserte metoder bygger på å identifisere fruktbare dager, og sterilisering hindrer egg og sædceller i å møtes.
Hva kan skje med menstruasjonen?
Metodene endrer vanligvis ikke hormonproduksjonen eller menstruasjonen.
Hva bør du vite?
Graviditetsbeskyttelsen varierer betydelig. Sterilisering er ment å være permanent og krever særskilt vurdering.
03 / Effektivitet
Hvor sikker er prevensjonen?
Når vi snakker om hvor godt prevensjon beskytter mot graviditet, er det viktig å skille mellom korrekt bruk og vanlig bruk.
Korrekt bruk
Viser hvor godt metoden virker når den brukes helt etter anbefalingene. Dette er særlig relevant for metoder som krever gjentatte handlinger.
Vanlig bruk
Tar også høyde for situasjoner som glemte tabletter, forsinket bytte eller feil bruk. Derfor kan effektiviteten være lavere enn ved korrekt bruk.
Hormonspiral, kobberspiral og p-stav har høy effektivitet ved vanlig bruk fordi beskyttelsen fortsetter uten daglige handlinger. For piller, p-ring, p-plaster og kondom spiller bruken en større rolle.
Se sammenligning av effektivitet i eMetodebok04 / Hormoner og menstruasjon
Hva skjer med syklusen når du bruker prevensjon?
En naturlig menstruasjonssyklus styres av samspillet mellom hjernen, eggstokkene og livmoren. Østrogen, progesteron, FSH og LH inngår i reguleringen av eggmodning, eggløsning og livmorslimhinnen.
Hormonell prevensjon kan endre dette samspillet. Hvordan endringene ser ut, avhenger av metode, hormontype, dose og hvordan kroppen reagerer.
Menstruasjon uten hormonell prevensjon
Etter eggløsningen produserer det gule legemet progesteron. Når hormonproduksjonen faller og graviditet ikke har oppstått, avstøtes deler av livmorslimhinnen. Dette gir menstruasjonsblødningen.
Blødning med kombinasjonspreparater
Ved mange regimer er blødningen knyttet til et hormonfritt intervall. Dette kalles bortfallsblødning og er forskjellig fra menstruasjonen etter en naturlig eggløsningssyklus.
Blødninger med gestagen
Gestagen kan gjøre livmorslimhinnen tynnere og endre stabiliteten i den. Det kan gi småblødninger, uregelmessige blødninger eller ingen blødning.
Når blødningen forsvinner
Fravær av blødning ved hormonell prevensjon kan være en forventet virkning. Livmorslimhinnen kan være så tynn at det er lite å avstøte. Ved graviditetsmistanke bør du ta en graviditetstest.
05 / Helse og sikkerhet
Hvilke forhold kan påvirke valget?
De fleste har flere mulige prevensjonsalternativer. Enkelte sykdommer, medisiner og risikofaktorer gjør at noen metoder bør vurderes særlig nøye.
Migrene med aura
Kombinasjonspreparater med østrogen er kontraindisert ved migrene med aura på grunn av økt risiko for hjerneslag. Metoder uten østrogen kan ofte vurderes.
Blodpropp og hjerte- og karsykdom
Tidligere blodpropp, enkelte arvelige risikofaktorer, høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer kan påvirke hvilke metoder som er egnet.
Røyking og alder
Risikoen ved østrogenholdig prevensjon kan øke ved røyking, særlig etter fylte 35 år. Individuell vurdering er viktig.
Brystkreft og hormonsensitive tilstander
Ved nåværende eller tidligere brystkreft kan hormonell prevensjon være kontraindisert. Valget må vurderes sammen med lege.
Andre legemidler
Enkelte medisiner kan redusere effekten av hormonell prevensjon. Dette gjelder blant annet visse enzyminduserende legemidler. Oppgi alltid faste medisiner og naturmidler.
Blødninger og smerter
Kraftige menstruasjonsblødninger, smerter, endometriose eller adenomyose kan være relevante ved valg av metode. Nye, uforklarlige blødninger kan kreve undersøkelse.
Oversikten er et utvalg av viktige vurderinger. En fullstendig medisinsk gjennomgang kan være nødvendig før forskrivning eller innsetting.
06 / Når prevensjonen svikter
Nødprevensjon
Nødprevensjon kan være aktuelt etter ubeskyttet samleie, kondomsprekk eller feil ved bruk av prevensjon. Valg av metode avhenger blant annet av hvor lang tid som har gått, eventuell eggløsning og annen prevensjonsbruk.
Nødprevensjonspiller
Levonorgestrel brukes vanligvis innen 72 timer og ulipristalacetat innen 120 timer etter samleie. Begge bør tas så tidlig som mulig. De virker hovedsakelig ved å utsette eller hemme eggløsningen.
Kobberspiral
Kobberspiral kan brukes som nødprevensjon og er det mest effektive alternativet. Den kan vanligvis settes inn innen fem døgn etter ubeskyttet samleie, etter klinisk vurdering.
Tidspunktet for gjenoppstart eller oppstart av hormonell prevensjon etter nødprevensjon avhenger av hvilket preparat som brukes. Spør apotek eller helsepersonell om konkrete råd. Ta graviditetstest dersom graviditet fortsatt er mulig, vanligvis tre uker etter det aktuelle samleiet.
Les rådene om nødprevensjon på Helsenorge07 / Gjennom livet
Prevensjonsbehov kan endre seg
Alder, helse, livssituasjon, ønsker om graviditet og erfaringer med tidligere metoder kan gjøre at behovene endres gjennom livet.
Etter fødsel
Eggløsning kan komme før den første menstruasjonen etter fødselen. Valg og oppstartstidspunkt må tilpasses tiden etter fødsel, amming og individuelle risikofaktorer.
Under amming
Amming kan hemme eggløsningen, men gir bare pålitelig beskyttelse under bestemte forutsetninger. Gestagenmetoder og hormonfrie metoder er ofte aktuelle alternativer.
I årene før menopause
Syklusen kan bli uregelmessig, men graviditet kan fortsatt oppstå. Prevensjonsbehov, blødninger og eventuell hormonbehandling bør vurderes samlet.
08 / Dine erfaringer
Hva om prevensjonen ikke passer?
Noen finner en metode de trives med med en gang. Andre trenger tid, flere forsøk eller en ny vurdering etter hvert som behovene endres.
Plagsomme blødninger, smerter, humørendringer, praktiske utfordringer eller ønske om graviditet kan være grunner til å vurdere et bytte.
Ved bytte er det viktig å planlegge overgangen dersom du ønsker å opprettholde graviditetsbeskyttelsen. Rådene varierer etter metode.
Et verktøy fra Womanhood Initiative
Når kunnskap skal bli til et informert valg
I Prevensjonsprat kan du utforske prevensjonsmetoder, sammenligne egenskaper, lese erfaringer som andre har delt og bruke en veileder for å forberede deg til en samtale med helsepersonell.
Verktøyet er gratis og kan brukes uten å opprette en konto. Veilederen erstatter ingen individuell medisinsk vurdering.
Gå til Prevensjonsprat09 / Hjelp til samtalen
Spørsmål du kan ta med til helsepersonell
Du har rett til å få informasjon du forstår, stille spørsmål og delta i beslutninger om egen helsehjelp.
- • Hvilke metoder passer med min helse og mine ønsker?
- • Hvordan virker denne metoden på eggløsningen og menstruasjonen?
- • Hvilke endringer er vanlige i starten, og når bør jeg kontakte dere?
- • Hva kan vi gjøre dersom jeg opplever bivirkninger?
- • Hva skjer dersom jeg ønsker å bytte eller slutte?
- • Når begynner beskyttelsen å virke, og trenger jeg kondom i en overgangsperiode?
- • Hvilke muligheter har jeg for smertelindring ved innsetting?
Faggrunnlag
Kilder og videre lesning
Innholdet er skrevet med utgangspunkt i norsk prevensjonsveiledning. Enkelte råd er avhengige av preparat, sykehistorie og nasjonale anbefalinger.
eMetodebok: Oversikt over prevensjonMetodegrupper, virkningsmåter og hovedhensyn ved prevensjonsvalg.eMetodebok: PrevensjonsveiledningEffektivitet, vanlig bruk og informasjon ved veiledning.eMetodebok: Anamnese og undersøkelseMedisinsk kartlegging, kontraindikasjoner og vurderinger før oppstart.eMetodebok: Prevensjon til ulike grupperBlant annet prevensjon etter fødsel og under amming.Helsenorge: NødprevensjonNødprevensjonspiller, kobberspiral og råd ved prevensjonssvikt.eMetodebok: PasientinformasjonMetodespesifikke råd om bruk, bivirkninger og glemt prevensjon.
Sist faglig gjennomgått: 22. oktober 2026. Generell kunnskapsinformasjon. Ved individuelle medisinske spørsmål bør du kontakte kvalifisert helsepersonell.