Helsevesenet

Utforsk hvordan helsetjenester brukes, hvordan helsetap og helse varierer, og hva forskningen og statistikken sier. Tallene kommer fra ulike kilder og må tolkes ut fra hva de faktisk måler.

Bruk av helsetjenester

Hvor mange bruker fastlege, legevakt og spesialisthelsetjenester? Grafene skiller mellom konsultasjoner, pasienter og prosentandeler.

Tilbake til temaoversikten

SSB · legevakt · kvinner

Hvor mange kvinner hadde ingen, én eller flere legevaktkonsultasjoner?

Her ser du hvor stor andel av kvinnene som hadde ingen, nøyaktig én eller minst to legevaktkonsultasjoner i hvert år. Tallene er prosentandeler av kvinner i alle aldre, ikke antall konsultasjoner.

Slik leser du figuren

Hver vannrette søyle representerer 100 kvinner. Mørkeblå viser hvor mange som ikke hadde noen konsultasjoner, mellomblå viser dem som hadde én, og lyseblå viser resten med to eller flere. Delene utgjør til sammen 100 %.

Vis nøyaktige årsverdier i tabell

På mobil kan du sveipe tabellen sideveis for å se alle kolonnene.

ÅrAndel personer med 0 konsultasjoner hos legevakt (prosent)Andel personer med 1 konsultasjon hos legevakt (prosent)To eller flere (beregnet)
202083,212,44,4
202183,112,54,4
20228312,54,5
202383,312,44,3
202483,212,44,4
202583,612,24,2

Utforsk legevaktbruk etter alder

Velg en aldersgruppe for å sammenligne andelene fra år til år. Her vises bare tilgjengelige tall fra det avgrensede SSB-uttrekket.

Ingen konsultasjonerNøyaktig énTo eller flere (beregnet)

Hver søyle representerer 100 kvinner i valgt aldersgruppe. Delene viser andelen med ingen, én og minst to konsultasjoner i løpet av året.

2020Ingen: 76,9 % · Én: 16,6 % · To+: 6,5 %
2021Ingen: 72,1 % · Én: 18,6 % · To+: 9,3 %
2022Ingen: 70,6 % · Én: 19,7 % · To+: 9,7 %
2023Ingen: 72,4 % · Én: 18,9 % · To+: 8,7 %
2024Ingen: 72,7 % · Én: 18,8 % · To+: 8,5 %
2025Ingen: 73,6 % · Én: 18,2 % · To+: 8,2 %

Andelen med to eller flere konsultasjoner er beregnet som resten opp til 100 %. Den forutsetter at måltallene har samme befolkningsgrunnlag og ikke overlapper. Små avvik kan skyldes avrunding.

ÅrAndel personer med 0 konsultasjoner hos legevakt (prosent)Andel personer med 1 konsultasjon hos legevakt (prosent)
202076,916,6
202172,118,6
202270,619,7
202372,418,9
202472,718,8
202573,618,2

Sammenlign aldersgruppene

Velg år og måltall for å sammenligne de registrerte prosentandelene mellom aldersgruppene.

0-5 år73,6 %
6-15 år86,1 %
16-19 år80,3 %
20-29 år81 %
30-49 år85,3 %
50-66 år86,6 %
67-79 år84,1 %
80-89 år77,5 %
90 år eller eldre75,9 %

Alle søyler bruker samme skala fra 0 til 100 %. Ulike aldersgrupper har forskjellige befolkningsstørrelser. Forskjeller i andel dokumenterer ikke alene forskjeller i helsebehov eller kvaliteten på helsehjelpen.

Last ned tallene (CSV)

Filen inneholder alle valgte aldersgrupper, år og begge måltall, med SSB som kilde. Manglende verdier blir stående tomme.

Den første visningen viser prosentandeler for én valgt aldersgruppe av kvinner. Aldersgruppene er beholdt slik SSB definerer dem. Andelene beskriver registrert legevaktbruk, ikke behov for helsehjelp eller behandlingskvalitet.

Hva betyr tallene?

Tallene viser hvor mange kvinner av 100 som hadde null, én eller minst to registrerte legevaktkonsultasjoner i løpet av et år. Kategorien «to eller flere» er beregnet ut fra de to publiserte prosentandelene, og skal ikke tolkes som antall konsultasjoner. Tallene forklarer ikke årsaker til legevaktbruk eller behov for helsehjelp.

Om datagrunnlaget
alder
Alle aldre
kjønn
Kvinner
statistikkvariabel
Andel personer med 0 konsultasjoner hos legevakt (prosent), Andel personer med 1 konsultasjon hos legevakt (prosent)
år
2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 10310. Tabellen viser et bestemt uttrekk fra SSB. Nyere tall kan finnes i Statistikkbanken.

SSB · Helsevesenet

Pasienter, fastlege og legevakt

Her ser du hvor mange som bruker ulike helsetjenester, og hvordan bruken har utviklet seg. Vi skiller mellom antall pasienter, konsultasjoner per person og prosentandeler fordi de beskriver forskjellige sider ved helsetjenestene.

Fastlegekonsultasjoner blant kvinner og menn

Gjennomsnittlig antall konsultasjoner per person per år, 2012–2025. I 2025 hadde kvinner i gjennomsnitt 3,6 konsultasjoner, mens menn hadde 2,4.

KvinnerMenn
0123420122014201620182020202220242025

Y-aksen starter på null. Dette er konsultasjoner per person, ikke totalt antall konsultasjoner eller andelen som besøkte fastlege.

Vis alle årsverdiene
ÅrKvinnerMenn
20123,12,2
20133,02,2
20143,12,2
20153,12,2
20163,12,2
20173,12,2
20183,12,2
20193,22,2
20203,42,3
20213,62,4
20223,62,4
20233,62,4
20243,62,4
20253,62,4

Kilde: SSB, Allmennlegetjenesten, figur 6: Fastlegekonsultasjoner etter kjønn 2012–2025. Publisert i 2026. Forskjellene viser registrert bruk av tjenesten, ikke nødvendigvis forskjeller i behandlingsbehov eller tilgang.

Bruk av legevakt etter kjønn

Andel personer som hadde minst én legevaktkonsultasjon i løpet av året. Vi sammenligner 2019 og 2025, ikke en sammenhengende årsserie.

2019

Kvinner18 %
Menn16 %

2025

Kvinner16 %
Menn15 %

Begge søylediagrammene bruker en akse fra 0 til 100 prosent. Andelen gjelder personer, ikke andelen av alle konsultasjoner.

Vis årsverdiene i tabell
ÅrKvinnerMenn
201918 %16 %
202516 %15 %

Kilder: SSB, Allmennlegetjenesten (2025-tall) og SSB, tilsvarende tabell for 2019. Kildetabell 10310. Endringene viser registrert kontakt med legevakt, ikke direkte endringer i sykdomsforekomst eller tilgjengelighet.

Pasienter i spesialisthelsetjenesten

Antall personer som mottok behandling i Norge i 2024 og 2025, fordelt på kjønn. Dette er ikke antall konsultasjoner eller en rate per innbygger. Tjenesteområdene har egne skalaer og skal ikke summeres: samme person kan ha mottatt behandling i begge.

Somatisk spesialisthelsetjeneste

2024

Kvinner1 450 461
Menn1 206 396

2025

Kvinner1 484 946
Menn1 231 272

Skala: 0–1 600 000 pasienter.

Psykisk helsevern for voksne

2024

Kvinner123 627
Menn77 913

2025

Kvinner122 457
Menn76 704

Skala: 0–160 000 pasienter.

Vis eksakte årsverdier
ÅrSomatikk kvinnerSomatikk mennPsykisk helsevern kvinnerPsykisk helsevern menn
20241 450 4611 206 396123 62777 913
20251 484 9461 231 272122 45776 704
Utvid til 2015–2025 og sammenlign aldersgrupper

SSBs kildetabeller har årsverdier fra 2015 til 2025. Grafene ovenfor viser nøkkeltallene for 2024–2025. Den detaljerte årsserien kan utforskes etter kjønn og alder lenger ned på siden når de lokale SSB-filene er tilgjengelige. Vi bruker ikke interpolerte tall.

For psykisk helsevern for voksne (tabell 14820) finnes aldersgruppene 18–29, 30–49, 50–66 og 67 år eller eldre. Somatikk (tabell 14824) må kontrolleres med egne alderskategorier. Ved senere sammenligninger må vi skille antall pasienter fra pasienter per innbygger og være oppmerksomme på endret registrering av fødselsnummer.

Kilde: SSB, Pasienter i spesialisthelsetjenesten, tabell 1, oppdatert 22. juni 2026 (Statistikkbanken 14820 og 14824). Tallene omfatter somatikk og psykisk helsevern for voksne, ikke psykisk helsevern for barn og unge eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Kun personer med gyldig fødsels- eller D-nummer er inkludert. Omfanget kan påvirkes av registreringspraksis. Tellingene er ikke mål på behandlingsbehov eller ventetid.

Hvordan ble pasientene behandlet?

SSB skiller mellom pasienter ved poliklinikk og pasienter med døgnopphold. Gruppene overlapper: én person kan inngå i flere behandlingsformer. Tallene er ikke antall behandlinger.

Polikliniske pasienter, somatikk

2024

Kvinner1 386 297
Menn1 143 963

2025

Kvinner1 422 735
Menn1 170 033

Pasienter med døgnopphold, somatikk

2024

Kvinner316 626
Menn259 338

2025

Kvinner319 836
Menn260 880

Pasienter med døgnopphold, psykisk helsevern for voksne

2024

Kvinner13 680
Menn13 227

2025

Kvinner13 527
Menn12 849

Søylene starter på null og er skalert separat for hver behandlingsform, slik at størrelsene ikke kan sammenlignes visuelt på tvers av boksene.

Vis nøyaktige tall i tabell
BehandlingsformÅrKvinnerMenn
Polikliniske pasienter, somatikk20241 386 2971 143 963
Polikliniske pasienter, somatikk20251 422 7351 170 033
Pasienter med døgnopphold, somatikk2024316 626259 338
Pasienter med døgnopphold, somatikk2025319 836260 880
Pasienter med døgnopphold, psykisk helsevern for voksne202413 68013 227
Pasienter med døgnopphold, psykisk helsevern for voksne202513 52712 849

Kilde: SSB, Pasienter i spesialisthelsetjenesten, tabell 1, oppdatert 22. juni 2026. Årsserier etter kjønn og alder finnes i utforskeren nedenfor når SSB-filene er tilgjengelige.

Utforsk pasienter etter år, kjønn og alder

Psykisk helsevern for voksne

Offisielle SSB-tall over antall pasienter, ikke konsultasjoner eller pasienter per innbygger. Velg kjønn og aldersgruppe for å følge utviklingen innen samme kategori. Ulike aldersgrupper kan ikke sammenlignes direkte uten å ta hensyn til befolkningsstørrelse.

Vis alle årsverdier
ÅrPasienter
2015111 561
2016114 861
2017115 341
2018115 611
2019116 763
2020117 747
2021123 891
2022127 551
2023127 476
2024123 630
2025122 457

Kilde: SSB tabell 14820. Årsverdier vises bare når lokalt uttrekk er tilgjengelig. Sammenligning av antall pasienter er ikke det samme som befolkningsjusterte rater.

Om SSB-tabellene og datagrunnlaget

Tallene omfatter ulike former for kontakt med helsetjenestene. Antall personer, antall konsultasjoner og andeler av befolkningen er forskjellige måltall. Grafene viser derfor hva som er målt, hvilken periode det gjelder og hvilke grupper tallene omfatter.

SSB · tabell 14820

14820: Pasienter, behandlinger og oppholdsdøgn i psykisk helsevern for voksne, etter kjønn, alder, bosted og aktør (F) 2015-2025

Tabellen kan fordeles etter kjønn. De enkelte grafene viser hvilket utvalg som brukes.

Vis inndelinger og avgrensninger
region
Hele landet
kjønn
Kvinner
alder
I alt
aktører innen spesialisthelsetjenesten
I alt
statistikkvariabel
Pasienter, Pasienter i døgnbehandling
år
2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025

SSB · tabell 14824

14824: Pasienter, behandlinger og oppholdsdøgn i somatisk spesialisthelsetjeneste, etter kjønn, alder, bosted, aktør og diagnose (F) 2015-2025

Tabellen kan fordeles etter kjønn. De enkelte grafene viser hvilket utvalg som brukes.

Vis inndelinger og avgrensninger
region
Hele landet
kjønn
Kvinner
alder
Alle aldre
aktører innen spesialisthelsetjenesten
I alt
diagnose
I alt
statistikkvariabel
Pasienter, Pasienter i poliklinikk
år
2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025

SSB · tabell 09535

09535: Konsultasjoner hos fastlegen, etter alder og kjønn (F) 2010-2025

Tabellen kan fordeles etter kjønn. De enkelte grafene viser hvilket utvalg som brukes.

Vis inndelinger og avgrensninger
region
Hele landet
alder
Alle aldre
kjønn
Kvinner
statistikkvariabel
Andel personer med 0 konsultasjoner hos fastlege (prosent), Andel personer med 1-2 konsultasjoner hos fastlege (prosent)
år
2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025

SSB · tabell 10310

10310: Legevaktkonsultasjoner, etter alder og kjønn 2012-2025

Tabellen kan fordeles etter kjønn. De enkelte grafene viser hvilket utvalg som brukes.

Vis inndelinger og avgrensninger
alder
Alle aldre
kjønn
Kvinner
statistikkvariabel
Andel personer med 0 konsultasjoner hos legevakt (prosent), Andel personer med 1 konsultasjon hos legevakt (prosent)
år
2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025

Når vi sammenligner tall over tid, må grupper, registreringspraksis og måleenheter være like. Endringer i antall pasienter kan også henge sammen med befolkningsstørrelse og hvem som oppsøker helsetjenesten.

Ventetider og behandling

Se hvor lenge pasienter venter og hvordan aktivitetsmålinger utvikler seg. Noen tall gjelder alle pasienter og kan ikke brukes til å beskrive kvinner særskilt.

Tilbake til temaoversikten

FHI · Norsk pasientregister

Ventetider og pasienter, 2023–2025

Ventetid er gjennomsnittlig antall dager før helsehjelp starter. Tallene gjelder alle pasienter, uavhengig av kjønn, og viser ikke ventetider særskilt for jenter eller kvinner. De beskriver heller ikke hvor lenge hver enkelt pasient venter.

Somatikk

2023
75 dager
2024
77 dager
2025
68 dager

Felles skala: 0–90 dager.

Psykisk helsevern for voksne

2023
54 dager
2024
55 dager
2025
46 dager

Felles skala: 0–90 dager.

Psykisk helsevern for barn og unge

2023
55 dager
2024
52 dager
2025
41 dager

Felles skala: 0–90 dager.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

2023
33 dager
2024
30 dager
2025
26 dager

Felles skala: 0–90 dager.

Se ventetider og antall pasienter i tabell
TjenesteområdeÅrVentetid i dagerPasienter
Somatikk2023752 659 384
Somatikk2024772 688 657
Somatikk2025682 739 878
Psykisk helsevern for voksne202354211 540
Psykisk helsevern for voksne202455205 196
Psykisk helsevern for voksne202546202 444
Psykisk helsevern for barn og unge20235571 460
Psykisk helsevern for barn og unge20245272 317
Psykisk helsevern for barn og unge20254175 027
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling20233334 360
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling20243033 982
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling20252633 313

En person kan få helsehjelp innen flere tjenesteområder og dermed inngå i flere pasienttall. Summen av tjenesteområdene er derfor ikke et tall for unike pasienter på tvers av hele spesialisthelsetjenesten. Ventetid er et annet måltall enn antall pasienter.

Kilder: FHI, årsstatistikk 2023–2024 og FHI, årsstatistikk 2024–2025, publisert 17. mars 2026.

FHI · Norsk pasientregister · 2026

Nyere ventetider og aktivitet

Dette er en sammenligning av like perioder i 2025 og 2026, ikke årsverdier. Pasienttallene gjelder januar–august. Ventetidene gjelder andre tertial (mai–august). Antall pasienter og gjennomsnittlig ventetid har dermed ulik måleperiode.

Somatikk

Gjennomsnittlig ventetid, andre tertial

2025
63 dager
2026
63 dager

Skala: 0–70 dager.

Pasienter januar–august

2025
2 262 292
2026
2 246 285

Pasienttallene har egen skala innen hvert tjenesteområde.

Psykisk helsevern for voksne

Gjennomsnittlig ventetid, andre tertial

2025
43 dager
2026
43 dager

Skala: 0–70 dager.

Pasienter januar–august

2025
169 107
2026
166 874

Pasienttallene har egen skala innen hvert tjenesteområde.

Psykisk helsevern for barn og unge

Gjennomsnittlig ventetid, andre tertial

2025
41 dager
2026
42 dager

Skala: 0–70 dager.

Pasienter januar–august

2025
63 791
2026
64 594

Pasienttallene har egen skala innen hvert tjenesteområde.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Gjennomsnittlig ventetid, andre tertial

2025
26 dager
2026
26 dager

Skala: 0–70 dager.

Pasienter januar–august

2025
28 478
2026
29 172

Pasienttallene har egen skala innen hvert tjenesteområde.

Se pasienttall og ventetider
TjenesteområdePasienter jan.–aug. 2025Pasienter jan.–aug. 2026Ventetid 2. tert. 2025Ventetid 2. tert. 2026
Somatikk2 262 2922 246 28563 dager63 dager
Psykisk helsevern for voksne169 107166 87443 dager43 dager
Psykisk helsevern for barn og unge63 79164 59441 dager42 dager
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling28 47829 17226 dager26 dager

Aktivitetstallene er foreløpige, mens ventelistetallene er endelige for de oppgitte periodene. Samme pasient kan inngå i flere tjenesteområder. Kilde: FHI, ventetid og aktivitet ved utgangen av august 2026.

Screening og forebygging

Deltakelse i screening og vaksinasjon sier noe om oppslutningen om forebyggende tilbud, ikke alene om hvor mange som er syke.

Tilbake til temaoversikten

FHI · Forebygging

Screening og HPV-vaksinasjon

I 2025 deltok 72,7 prosent av kvinner 25–69 år i Livmorhalsprogrammet innen anbefalt screeningintervall. Det ble registrert 353 435 livmorhalsprøver, inkludert symptomprøver og oppfølgingsprøver, og 259 nye tilfeller av livmorhalskreft. Prøvetallet er ikke antall deltakere.

72,7 %

Deltakelse innen anbefalt intervall

353 435

Livmorhalsprøver i 2025

259

Nye tilfeller av livmorhalskreft i 2025

Ifølge årsrapporten for 2025 hadde aldersgruppen 25–33 år lavest deltakelse i Livmorhalsprogrammet, og nedgangen blant de yngste fortsatte. Programmets mål er minst 80 prosent deltakelse. Vi viser ikke prosent etter alder eller fylke før de konkrete verdiene er hentet og kontrollert. Prøvetall og deltakelsesandel har forskjellige nevnere.

FHI viser også at fullført HPV-vaksinasjon blant 16-årige jenter økte fra 67 prosent i 2013 til 93 prosent i 2024. Blant 16-årige gutter var dekningen 90 prosent i 2024. Disse tallene måler vaksinasjon, ikke HPV-forekomst.

Mammografitall vises i neste seksjon. Programmene har ulike aldersgrupper og forskjellige mål for deltakelse.

FHI · Livmorhalsprogrammet · årsrapport 2025

Livmorhalsprøver etter alder

Hvor stor andel av kvinnene i hver aldersgruppe hadde minst én registrert livmorhalsprøve i løpet av femårsperioden 2021–2025? Vi viser aldersgruppene som omfattes av Livmorhalsprogrammet, 25–69 år.

25–29 år67,6 %
30–34 år78,8 %
35–39 år83,7 %
40–44 år80,2 %
45–49 år77,3 %
50–54 år76,6 %
55–59 år76,7 %
60–64 år73,9 %
65–69 år69,7 %

Felles skala: 0–100 prosent. Søylene viser andel av kvinnene i hver aldersgruppe i løpet av fem år, ikke andel som tok prøve bare i 2025.

Se eksakte årsrapportverdier i tabell
Dekningsgrad i perioden 2021–2025
AlderAndel
25–29 år67,6 %
30–34 år78,8 %
35–39 år83,7 %
40–44 år80,2 %
45–49 år77,3 %
50–54 år76,6 %
55–59 år76,7 %
60–64 år73,9 %
65–69 år69,7 %

Viktig: Dette er femårsdekning for ulike aldersgrupper og ikke FHIs indikator «deltakelse innen anbefalt screeningintervall» på 72,7 prosent. Tallene må heller ikke tolkes som at en screeningprøve alltid har vært nødvendig i hele femårsperioden. Screeningmetoden og anbefalte intervaller har endret seg.

Kilde: FHI, Årsrapport Livmorhalsprogrammet 2025, tabell 3.4. Rapporten beskriver endringer i HPV-screening og beregning av dekningsgrad. Originalverdier kontrollert 3. november 2026.

Åpne originalrapport og tabell 3.4 hos FHI

FHI · Mammografiprogrammet

Oppmøte til mammografiscreening

I 2025 ble om lag 332 300 kvinner invitert. 78,8 prosent av de inviterte møtte. Programmet inviterer kvinner fra 50 til 69 år. Dette er andelen inviterte som møtte, ikke andelen av alle kvinner i Norge.

Utvikling i oppmøte

202376,7 %
202476,9 %
202578,8 %

Felles søyleskala 0–100 prosent.

Vis eksakte årsverdier i tabell
ÅrAndel inviterte som møtte
202376,7 %
202476,9 %
202578,8 %

Eksempler på geografisk variasjon i 2025

Oslo

72,8 %

Nordland

82,5 %

Agder

80,6 %

Tre utvalgte brystsenterområder, ikke en fullstendig rangering. Områdene er definert av Mammografiprogrammet.

Kilde: FHI, nøkkeltall for Mammografiprogrammet

Helse og helsetap

Kvinner og menn kan leve ulikt lenge og ha ulik sykdomsbyrde. Levealder, friske leveår og helsetapsår er forskjellige mål.

Tilbake til temaoversikten

SSB · Eurostat/Bufdir · Norge

Kvinner lever lenger, men har færre friske leveår

Forventet levealder forteller hvor lenge nyfødte kan forventes å leve dersom dødeligheten holder seg på nivået i måleåret. Friske leveår er et annet mål: antall år man kan forvente å leve uten aktivitetsbegrensninger på grunn av helseproblemer.

Forventet levealder · 2025

Kvinner: 84,85 år

Menn: 81,61 år

Kvinner hadde 3,24 år høyere forventet levealder enn menn.

Forventede leveår med god helse · 2024

Kvinner: 62,3 år

Menn: 67,0 år

Menn hadde 4,7 flere forventede leveår uten aktivitetsbegrensninger. Kilden bruker en annen definisjon og et annet måleår enn levealderstallet.

Hvordan har forventet levealder utviklet seg?

SSB, 2015–2025. Søylene starter ved null og viser forventet levealder ved fødselen i hvert kalenderår.

2015
Kvinner
84,15
Menn
80,36
2016
Kvinner
84,17
Menn
80,61
2017
Kvinner
84,28
Menn
80,91
2018
Kvinner
84,49
Menn
81,00
2019
Kvinner
84,68
Menn
81,19
2020
Kvinner
84,89
Menn
81,48
2021
Kvinner
84,73
Menn
81,59
2022
Kvinner
84,35
Menn
80,92
2023
Kvinner
84,63
Menn
81,39
2024
Kvinner
84,80
Menn
81,59
2025
Kvinner
84,85
Menn
81,61

Forventede friske leveår (HALE) · 2023

Global Burden of Disease beregnet forventede friske leveår til 70,8 år for kvinner og 70,3 år for menn i Norge i 2023. Dette er et annet mål enn Eurostats leveår uten aktivitetsbegrensninger, og skal ikke sammenlignes som samme serie.

Kilde: FHI, Sykdomsbyrde i Norge (GBD 2023)
Hva betyr friske leveår og helsetap?

Friske leveår bygger på opplysninger om aktivitetsbegrensninger og beregnet levealder. Det er ikke antall år uten enhver sykdom. År levd med helsetap (YLD) er derimot et mål på sykdomsbyrde som vekter ulike helsetilstander etter alvorlighetsgrad. Disse målene kan ikke summeres eller brukes som om de måler det samme.

En sammenlignbar tidsserie for friske leveår og kildekontrollert YLD-serie legges først inn når alle årsverdier, avgrensninger og definisjoner er bekreftet.

Kilder: SSB: Forventet levealder 1950–2025 og Bufdir: Leveår med god helse (Eurostat). Eurostats nyeste år i uttrekket er 2024. Levealder, friske leveår og FHIs YLD/HALE har ulike måleår og definisjoner.

Eurostat · Norge · hlth_hlye

Utviklingen i friske leveår

Her betyr friske leveår forventet antall år uten aktivitetsbegrensninger på grunn av helseproblemer. Målet er basert på EU-statistikk og må ikke forveksles med FHIs beregninger av friske leveår (HALE) eller år med helsetap (YLD).

Manglende verdier vises med strek (2021). * Eurostat markerer 2023 med «b», som betyr brudd i tidsserien. Verdiene vises for innsyn, men endringer over dette bruddet skal ikke tolkes som en direkte sammenlignbar utvikling. Kildedata kan senere bli revidert.

Kilde: Eurostat hlth_hlye, indikator HLY_Y0, enhet år, Norge.

FHI · Global Burden of Disease 2023

År levd med helsetap blant kvinner og menn

Helsetap (YLD) er et beregnet mål på hvordan sykdom og skade påvirker helsen mens vi lever. Tallene nedenfor gjelder alle aldre og sykdomsårsaker i Norge. De viser ikke antall personer som er syke.

Kvinner

Ca. 305 000

Beregnet helsetapsår · 2023

Menn

Ca. 257 000

Beregnet helsetapsår · 2023

Forskjellen er omtrent 48 000 beregnede helsetapsår, men dette er absolutte tall. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling må tas med i vurderingen før vi sammenligner risiko eller sykdomsbyrde per innbygger.

Om målene og utviklingen over tid

YLD måler ikke det samme som forventet levealder, Eurostats leveår uten aktivitetsbegrensninger eller GBDs forventede friske leveår (HALE). Årstallene er avrundede i FHIs omtale. HelseOmsorg21 Monitor oppgir YLD og DALY for femårsintervaller fra 1990, med 2023 som nyeste år i den aktuelle datavisningen. År som ikke finnes i kilden skal ikke konstrueres. En egen tidsseriegraf krever kontrollerte originalverdier for begge kjønn og redaksjonell godkjenning.

Kilde: FHI, Sykdomsbyrde i Norge (GBD 2023). Kildetallene er oppgitt som omtrentlige verdier. De historiske punktene fra FHIs GBD-beregninger er ikke vist som egen graf her. HelseOmsorg21 Monitor: sykdomsbyrde etter kjønn.

WHO · Global Health Estimates 2023 · 2026-utgave

Utviklingen i helsetap blant kvinner og menn

Verdiene er hentet fra WHOs originale tabeller for Norge, alle aldre og alle sykdomsårsaker. De viser beregnede år levd med helsetap (YLD). Dette er ikke antall personer med sykdom, og heller ikke FHIs GBD-serie.

Kvinner · 2023

428 172 år

Menn · 2023

354 294 år

År med tilgjengelige originalverdier

2000
Kvinner
319 119
Menn
255 044
2010
Kvinner
349 542
Menn
286 623
2015
Kvinner
371 990
Menn
308 805
2019
Kvinner
391 014
Menn
321 882
2020
Kvinner
401 710
Menn
329 646
2021
Kvinner
408 771
Menn
336 835
2022
Kvinner
418 527
Menn
346 391
2023
Kvinner
428 172
Menn
354 294

Skala: 0–500 000 beregnede helsetapsår. Årene er ujevnt fordelt; det er ingen beregnede mellomår i denne visningen. Tallene er avrundet til nærmeste hele helsetapsår.

Vis tabell og kildegrunnlag
ÅrKvinnerMenn
2000319 119255 044
2010349 542286 623
2015371 990308 805
2019391 014321 882
2020401 710329 646
2021408 771336 835
2022418 527346 391
2023428 172354 294

Kilde: WHO Global Health Estimates 2023, utgitt i 2026. Originalfilene er for årgangene 2000, 2010, 2015 og 2019–2023. Verdiene kommer fra arket «All ages», radene «All Causes», kolonnen NOR, og er omregnet fra tusen helsetapsår til helsetapsår. De er ikke aldersstandardiserte rater og kan påvirkes av endringer i befolkningens størrelse og aldersfordeling.

WHO Global Health Estimates · Dokumentert originaluttrekk i GitHub. GHE og GBD har ulike metoder og gir ulike beregninger; tallene skal ikke kombineres.

NAV · Arbeidsliv og helse

Legemeldt sykefravær etter kjønn

I 2025 var det legemeldte sykefraværet 7,2 prosent blant kvinner og 4,1 prosent blant menn. I 2024 var tilsvarende andeler 7,5 og 4,3 prosent. Prosenten viser tapte dagsverk i forhold til avtalte dagsverk, ikke hvor stor andel av personer som var syke.

2024

Kvinner7,5 %
Menn4,3 %

2025

Kvinner7,2 %
Menn4,1 %

Felles skala: 0–8 prosent for begge år og begge kjønn.

Vis sammenligningen i tabell
ÅrKvinnerMenn
20247,5 %4,3 %
20257,2 %4,1 %

Kjønnsforskjellen alene kan ikke forklare hvilke diagnoser eller arbeidsforhold som ligger bak. NAV publiserer egne tabeller etter alder, diagnose, næring og yrke. Disse må kontrolleres separat før vi viser mer detaljerte grafer.

Kilde: NAVs årsstatistikk

Gynekologisk helse

Et anslag over hvor mange som har en tilstand er noe annet enn hvor mange som har fått diagnosen registrert. Her skilles disse målene.

Tilbake til temaoversikten

Helsenorge og FHI · Gynekologisk helse

Endometriose: Hvor mange rammes?

Omtrent 10 %

Helsenorges anslag for kvinner i fruktbar alder. Den faktiske forekomsten er ukjent. Tallet er ikke hentet fra en fullstendig norsk opptelling av diagnoser.

Omtrent 10 prosent er et anslag for hvor mange som kan ha endometriose. Registertall viser derimot hvor mange som har fått diagnosen registrert i helsetjenesten. Udiagnostiserte personer er ikke med i registertallene.

Hvorfor er anslag og registrerte diagnoser forskjellige?

FHI har også omtalt et intervall på 6–10 prosent for endometriose. Det finnes ikke en fullstendig norsk opptelling av alle som har tilstanden. En registerstudie kan bare vise diagnoser som er registrert i en bestemt periode og tjeneste, og må derfor ikke tolkes som forekomsten i hele befolkningen.

Adenomyose, PCOS, vulvodyni og kraftige menstruasjonsblødninger har egne definisjoner og datakilder. Anslaget for endometriose gjelder ikke disse tilstandene.

Norsk pasientregister · registerstudie 2008–2021

Registrert endometriose og adenomyose

En norsk registerstudie omfattet 1 910 661 kvinner i alderen 15–49 år. Den undersøkte diagnoser registrert i spesialisthelsetjenesten i perioden 2008–2021.

1,5 %

27 773 kvinner

Registrert endometriose

0,3 %

5 432 kvinner

Registrert adenomyose

0,2 %

3 029 kvinner

Registrert med begge diagnosene

Gruppen med begge diagnoser overlapper de to øvrige kategoriene og skal ikke legges til som en separat gruppe. Tallene viser registrerte diagnoser, ikke hvor mange som faktisk har tilstandene. Udiagnostiserte personer er ikke fanget opp. Studien dekker 14 år samlet og er ingen årsstatistikk for 2025.

Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, 2025

FHI · Norsk pasientregister · 2017–2025

Utforsk registrerte diagnoser

Utforsk registrerte pasienter per diagnosekode fra 2017 til 2025. Velg én av seks diagnosegrupper og deretter en spesifikk kode. Dette er tall fra spesialisthelsetjenesten, ikke antall personer som lever med tilstanden i Norge.

N800 · Endometriose i livmor

Måltall: antall registrerte pasienter per kalenderår. Felles skala for alle ni årene for den valgte diagnosen.

Forskjell fra 2024 til 2025

234 flere registrerte pasienter i 2025 enn i 2024 for denne diagnosekoden.

Endringer over tid kan skyldes diagnostisering, henvisninger, endringer i helsetjenestene og registreringspraksis. Dette er ikke en direkte måling av sykdomsforekomst eller individuell risiko.

Se eksakte årsverdier i tabell
Årsverdier for N800 fra 2017 til 2025
ÅrRegistrerte pasienter
2017517
2018675
2019662
2020699
2021704
2022824
20231 002
2024982
20251 216
Kilde, metode og begrensninger

Originalkilde: FHI, Norsk pasientregister, ICD-10-tilstandskoder, tabell 545. Alle aktører (3), tjenesteområde 9000, måltall ANT_PAS. Tallene er årsverdier fra 2017 til 2025 uten egen fordeling etter kjønn, alder eller bosted.

FHI beskriver overordnet god datakvalitet for somatiske spesialisthelsetjenester, men kodekvalitet og kompletthet kan variere mellom variabler og perioder. Tallene fra forskjellige år må derfor tolkes varsomt. Vi har ikke justert for endringer i koding, tjenestetilbud eller pasientsammensetning.

En pasient kan ha flere diagnosekoder. Koder kan derfor ikke summeres til et antall unike pasienter. Diagnosekodene viser kontakt med spesialisthelsetjenesten, ikke befolkningsforekomst.

Historikkuttrekket inneholder totalt 441 kildeceller (431 tallverdier og 10 skjermede/manglende). Alle 98 verdiene for 2024–2025 er kontrollert mot tidligere originaluttrekk uten avvik. Skjermede verdier vises aldri som null.

Kildens sist oppdaterte datastempel: 24. mars 2026. Historisk originaluttrekk og kontroll: 3. november 2026. Dokumentert kildekontroll omfatter koder, utvalg, årsverdier og overlapp, men er ikke en fullstendig revisjon av all historisk registreringspraksis.

Åpne originaltabellen hos FHI

Fra registrerte diagnoser til forskningsspørsmål

NPR viser registrerte diagnoser, men ikke hvor lang tid det tok fra første symptom til diagnose. Norske og internasjonale studier har undersøkt diagnostisk forsinkelse. Det åpne spørsmålet er blant annet hvem som venter lengst i Norge i dag.

Seksuell og reproduktiv helse

Bruk av prevensjon forteller noe om uttak av registrerte metoder, men kan ikke alene si om et svangerskap var planlagt eller om en person er beskyttet mot graviditet.

Tilbake til temaoversikten

FHI · Legemiddelregisteret · hormonell prevensjon

Bruk av hormonell prevensjon blant unge kvinner

Folkehelseinstituttet viser at andelen som bruker hormonell prevensjon, gikk ned blant kvinner under 30 år frem mot 2024. Velg ikke mellom aldersgruppene som om de hadde samme startår: FHI oppgir 2019 som sammenligningsår for 16–19 og 25–29 år, og 2020 for 20–24 år.

16–19 år

201957 %
202452 %

5 prosentpoeng lavere i 2024 enn i 2019. Forskjellen er i prosentpoeng, ikke prosentvis endring.

20–24 år

202070 %
202460 %

10 prosentpoeng lavere i 2024 enn i 2020. Forskjellen er i prosentpoeng, ikke prosentvis endring.

25–29 år

201955 %
202449 %

6 prosentpoeng lavere i 2024 enn i 2019. Forskjellen er i prosentpoeng, ikke prosentvis endring.

Kildens oppgitte sammenligningspunkter
AlderTidligere2024
16–19 år57 % (2019)52 %
20–24 år70 % (2020)60 %
25–29 år55 % (2019)49 %

Dette er registerbaserte tall for hormonelle prevensjonsmidler, ikke et mål på all prevensjonsbruk eller hvor mange som er beskyttet mot graviditet. Bruk av kondom og andre ikke-hormonelle metoder kan ikke beregnes fra disse tallene. FHI rapporterer også økt bruk av langtidsvirkende metoder blant unge kvinner, men uten separate kontrollerte årsverdier viser vi ingen kurve per metode.

Originalkilde: FHI, Legemiddelbruk i Norge, figur 14 og 15

FHI · Legemiddelregisteret · 2023–2025

Reseptutleveringer av hormonelle prevensjonsmidler

Velg aldersgruppe og legemiddelgruppe. Tallene viser kvinner som har fått utlevert legemidler fra apotek, ikke hvor mange som faktisk bruker dem som prevensjon. Noen midler kan ha andre bruksområder.

Antall kvinner med registrert utlevering per 1 000 innbyggere i aldersgruppen

202338,06
202437,04
202535,64

Søylene er relative til høyeste verdi i utvalget. Les de nøyaktige ratene til høyre.

Vis tilhørende antall og rater i tabell
ÅrKvinner med utleveringPer 1 000
20236 09438,06
20245 96237,04
20255 74035,64

Legemiddelgruppene overlapper ikke nødvendigvis med prevensjonsmetoder slik personer selv beskriver dem. Vi kan ikke summere tallene til unike prevensjonsbrukere, og uttak er ikke lik faktisk bruk. Kondomer og andre reseptfrie metoder er ikke med.

Originalkilde: FHI Legemiddelregisteret, tabell 825. Kilden oppdatert 3.3.2026. Åpne kildetabellen

Vold og overgrepsmottak

Tall fra mottak viser kontakt med helsetjenestene. Befolkningsundersøkelser beskriver også erfaringer hos mennesker som aldri har oppsøkt hjelp.

Tilbake til temaoversikten

NKVTS · Befolkningsundersøkelse

Erfaringer med vold og seksuelle overgrep

Overgrepsmottak viser kontakt med helsetjenesten. Befolkningsundersøkelser kan også belyse erfaringer blant personer som aldri oppsøkte hjelp eller anmeldte hendelsen.

14 %

Kvinner som oppga voldtekt ved makt eller tvang

2 %

Menn som oppga det samme

NKVTS intervjuet 4 299 personer mellom 18 og 74 år i perioden juni 2021–juni 2022. Studien ble publisert i 2023. Tallene gjelder erfaringer i løpet av livet, ikke hendelser i ett kalenderår. Selvrapporterte erfaringer kan ikke sammenlignes direkte med antall anmeldelser eller henvendelser til overgrepsmottak.

Kilde: NKVTS, omfangsstudien 2023

Oslo kommune · Overgrepsmottaket

Pasienter ved Overgrepsmottaket i Oslo

Overgrepsmottaket gir akutt helsehjelp til personer fra 14 år som har vært utsatt for, eller mistenker å ha vært utsatt for, seksuelle overgrep. Tallene beskriver personer som fikk hjelp ved mottaket, ikke hvor mange overgrep som skjedde.

Antall registrerte pasienter per år

20202021202220232024

Søylene starter på null. Tallene gjelder kalenderår og er ikke justert for befolkningsstørrelse.

Pasienter i 2024

752

238 flere registrerte pasienter enn i 2020. Det sier ikke alene noe om endringer i forekomsten av seksuelle overgrep.

Vis årstallene i tabell
ÅrRegistrerte pasienter
2020514
2021582
2022744
2023748
2024752

Medisinsk oppfølging etter overgrep

En journalstudie av 744 registrerte henvendelser ved Overgrepsmottaket i Oslo i 2022 undersøkte oppmøte til medisinsk oppfølging. 579 takket ja til slik oppfølging. Av disse møtte 444 (76,7 prosent) til minst én medisinsk kontroll innenfor perioden som ble undersøkt. Blant 274 pasienter som mottaket forsøkte å kontakte etter uteblivelse, møtte 169 til minst én kontroll.

Tallene beskriver registrerte henvendelser ved dette mottaket i 2022, ikke oppfølgingsgraden ved alle overgrepsmottak i Norge. Forskerne registrerte ikke unike pasienter og kunne derfor ikke identifisere eventuelle gjentatte henvendelser fra samme person. Studien kan ikke alene fastslå hvor mange flere som møtte på grunn av gjenkontakt.

Kilder og hvordan tallene skal forstås

Pasienttall 2020–2024: Oslo kommune, Helseetaten, årsberetning 2024, side 16. Les årsberetningen.

Oppfølgingsstudie: Rogne og medarbeidere, «Medisinsk oppfølging ved Overgrepsmottaket i Oslo», Tidsskrift for Den norske legeforening, 2026. Les studien.

Avgrensning: Mottaket er ikke et mål på forekomsten av seksuelle overgrep i befolkningen. Tjenesten tar imot pasienter fra Oslo og samarbeidende kommuner, samt andre som henvender seg akutt. Antall registrerte pasienter er heller ikke det samme som antall anmeldelser, rettsmedisinske undersøkelser eller unike hendelser.

2025–2026: Sammenlignbare helårstall for 2025–2026 er ikke tilgjengelige i denne oversikten.

Nasjonal kartlegging · NORCE / NKLM

Overgrepsmottak i Norge

En kartlegging gjennomført høsten 2023 undersøkte organisering, bemanning, økonomi, beredskap og oppfølging ved samtlige 23 overgrepsmottak som inngikk i undersøkelsen. Dette er en kartlegging av tjenestene, ikke en oversikt over alle overgrep i Norge.

Mottak undersøkt i 2023

23

NORCE gjennomførte intervjuer med ledelsen ved alle mottakene i kartleggingen.

Senere oversikt

24

Helsedirektoratet oppgir 24 overgrepsmottak i sin nyere statusbeskrivelse. Tallene gjelder ulike registreringstidspunkt og er ikke en dokumentert vekstserie.

Utvikling i henvendelser · 2013–2023

+72 %

NORCE rapporterer en økning i henvendelser til overgrepsmottakene på 72 prosent over ti år. Rapporten viser også en nasjonal utviklingsfigur for 2008–2023. Vi gjengir ikke enkeltårstall fra figuren før verdiene og definisjonen av pasienter, saker og henvendelser er kontrollert.

Kilde: NORCE / NKLM, Overgrepsmottak 2023, rapport nr. 2-2024, avsnitt 4.1.6, side 18–19. Dette er ikke en måling av forekomsten av seksuelle overgrep.

Registrerte saker i 2008 og 2022

2008

1 072

2022

2 450

Sammenligning av to dokumenterte enkeltår, ikke en fullstendig tidsserie. Felles skala fra 0 til 2 500 saker.

NOU 2024: 4 oppgir disse to nasjonale sakstallene fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Det tilsvarer om lag 129 prosent flere registrerte saker. Tallene gjelder kontakt med overgrepsmottakene, ikke antall seksuelle overgrep i befolkningen.

Kilde: NOU 2024: 4, kapittel 15, figur 15.1. Dette er ikke samme sammenligningsperiode som NORCEs 72 prosent for 2013–2023. Tallene er hentet fra ulike perioder og med ulike definisjoner. De kan derfor ikke settes sammen til én pålitelig år-for-år-sammenligning.

Hva viste kartleggingen?

  • 11 av 23 mottak var lokalisert ved legevakt, med ulike avtaler med helseforetak.
  • Alle de kartlagte mottakene oppga at de tilbyr undersøkelse til alle kjønn.
  • Flertallet hadde en nedre aldersgrense på 14 år for undersøkelse av barn. Hvilke tjenester yngre barn tilbys, må derfor undersøkes separat.
  • Økonomiske rammer og tilgang til kvalifisert personell varierte mellom mottakene.
  • Ved mange mottak ble beredskap organisert gjennom ringelister, med risiko for at nødvendig personell ikke var tilgjengelig raskt nok.
  • Tilbudet om medisinsk og psykososial oppfølging varierte betydelig.

Funnene viser forskjeller i hvordan hjelpen er organisert. De sier ikke hvor mange som ble avvist, hvor lang tid pasientene ventet, eller om en bestemt person fikk god nok hjelp.

Kilder og avgrensninger

NORCE / NKLM: Kartleggingsundersøkelse av overgrepsmottak (2023). Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2023 og publisert i 2024. Hovedfunnene er basert på intervjuer og rapportering fra mottakene.

Helsedirektoratet: Kartlegging av klinisk rettsmedisinske tjenester til voksne. Kilden oppgir 24 mottak i en senere statusbeskrivelse.

NORCE samler også inn årlige sakstall og publiserer en figur med utviklingen 2008–2023. Rapporten oppgir en økning i henvendelser på 72 prosent mellom 2013 og 2023. Uten de eksakte årstallene kan vi ikke si hvordan økningen fordelte seg mellom hvert enkelt år.

Helseforskjeller

Hvordan varierer egenvurdert helse, registrerte helseplager og helsetjenestebruk mellom grupper? Sammenheng betyr ikke nødvendigvis årsak.

Tilbake til temaoversikten

FHI og SSB · 2025

Spiseforstyrrelser og egenvurdert helse

Spiseforstyrrelser registrert i spesialisthelsetjenesten

FHI viser at andelen tenåringsjenter og unge kvinner med spiseforstyrrelser registrert i spesialisthelsetjenesten økte over tid, men at utviklingen har stabilisert seg de siste årene. Dette er personer som har fått en diagnose registrert, ikke alle som har en spiseforstyrrelse.

Hvordan er dette undersøkt, og hva viser tallene ikke?

FHI publiserer årsserier for 2010–2025 etter alder og kjønn for diagnoser med ICD-10-kode F50. Blant gutter var de registrerte andelene under 0,1 prosent i alle aldersgrupper. Den eksakte aldersfordelte årsserien vises i FHIs figur 13 og 14, men er ikke gjengitt som en egen tallgraf her.

En norsk undersøkelse fra 2023 fant en forekomst på 9 prosent blant 16–19-åringer. Resultatet kan påvirkes av pandemi og hvem som svarte. En befolkningsundersøkelse og registertall måler ikke det samme og bør derfor ikke sammenlignes direkte.

Kilde: FHI, figur 13 og 14 (2010–2025)

Hvordan vurderer kvinner og menn sin egen helse?

I SSBs helseundersøkelse fra 2025 vurderte 74 prosent av kvinnene og 78 prosent av mennene sin egen helse som god eller svært god. Det betyr at en lavere andel kvinner oppga god helse i denne undersøkelsen.

Kvinner74 %
Menn78 %

Felles søyleskala 0–100 prosent. Selvrapportert helse, ikke en diagnose. Fra 2015 til 2025 falt andelen med fire prosentpoeng blant kvinner og tre blant menn.

Kilde: SSB, Helseforhold – levekårsundersøkelsen 2025

FHI · Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025

Helse og utdanningsnivå

Andelen som vurderte egen helse som god eller svært god, etter utdanning og kjønn. Tallene er justert for alder og omfatter personer over 25 år som ikke er studenter.

Felles skala fra 0 til 100 prosent. Aldersjusterte andeler, ikke antall personer.

UtdanningKvinnerMenn
Grunnskole54,0 %60,3 %
Videregående62,6 %65,2 %
Fagskole/høyere utdanning under to år69,8 %71,8 %
Høyere utdanning 2–4 år76,5 %76,5 %
Høyere utdanning over fire år82,9 %84,4 %

Blant kvinner er forskjellen mellom laveste og høyeste utdanningskategori 28,9 prosentpoeng. FHI fant ingen tydelige kjønnsforskjeller innen de enkelte utdanningsgruppene. Tallene viser en sammenheng mellom utdanning og helse, men kan ikke fastslå årsaken. Utvalget, vektingen og selvrapporteringen påvirker tolkningen.

Kilde: FHI, Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025, figur 2

Kilder og videre statistikk

Her finner du originalkildene og temaene som ennå ikke har en sammenlignbar tallserie. Dette er dokumentasjon, ikke ekstra resultater.

Tilbake til temaoversikten

Temaer uten fullstendig sammenlignbar statistikk

For noen helseområder finnes det undersøkelser og registeropplysninger, men ennå ikke tall som kan sammenlignes på samme måte fra år til år. Det betyr ikke at vi mangler kunnskap om tilstandene.

Se temaene og hvilke tall som finnes

Gynekologiske plager uten sammenlignbar nasjonal årsserie

PCOS, vulvodyni, kraftige menstruasjonsblødninger og overgangsplager.

Registerdata teller personer som har fått en diagnose, mens befolkningsundersøkelser kan fange opp også dem som ikke har fått en diagnose. Tallene gjelder dermed ulike grupper.

Kilde og videre statistikk

Psykisk helse og spiseforstyrrelser etter alder

Årsverdier for jenter og kvinner fordelt etter alder og diagnose.

FHI viser endringer over tid og mellom aldersgrupper. Uten eksakte årsverdier kan vi ikke vise hvor store endringene er i en egen detaljgraf.

Kilde og videre statistikk

Sosiale forskjeller utover utdanning

Inntekt, geografi og bruk av helsetjenester.

Forskjeller etter utdanning er vist ovenfor. Inntekt og bosted kan også ha betydning for helse og helsetjenestebruk, men må sammenlignes innenfor samme befolkningsgruppe og med samme måleenhet.

Kilde og videre statistikk

Helsevesenet · datakilder

Ventetider, undersøkelser og behandling

Hver graf har en lenke til sin originalkilde. Her kan du også utforske statistikk om ventetider, behandling og geografiske forskjeller. Kildene bruker ulike definisjoner, så tallene kan ikke alltid sammenlignes direkte.

Vis alle datakildene og forklaringer

FHI · Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter

Offisielle ventelistetall med ventetider, henvisninger og frister. Månedstall er foreløpige, mens tertial- og årstall er offisiell statistikk.

Hva må vi være oppmerksomme på?

Ikke det samme som ventetid hos avtalespesialister. Skille mellom dem som venter, og dem som har begynt helsehjelp.

Åpne originalstatistikken

Helsedirektoratet

Ventetid før oppstart av helsehjelp

Gjennomsnittlig og median ventetid i somatiske helsetjenester.

Hva må vi være oppmerksomme på?

Indikatoren er under revisjon. Endring i registreringspraksis fra juni 2024 må undersøkes ved sammenligning.

Åpne originalstatistikken

Helsedirektoratet · SAMDATA

Døgnbehandling og polikliniske kontakter

Bruk av spesialisthelsetjenester etter bostedsområde, kjønn og alder der datagrunnlaget tillater det.

Hva må vi være oppmerksomme på?

Pasienter og kontakter er forskjellige måltall. Bostedsområde er ikke nødvendigvis fylke.

Åpne originalstatistikken

SKDE · Helseatlas

Geografiske forskjeller i behandling

Sammenlign bruk av utvalgte helsetjenester mellom områder.

Hva må vi være oppmerksomme på?

Høy bruk av behandling betyr ikke automatisk bedre kvalitet eller tilgang.

Åpne originalstatistikken

SSB

Kapasitet og aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Publisert statistikk om kapasitet, aktivitet og ressurser i spesialisthelsetjenesten.

Hva må vi være oppmerksomme på?

Geografisk inndeling varierer mellom seriene; kjønn er ikke alltid en mulig inndeling.

Åpne originalstatistikken

Ved sammenligning mellom kildene er det viktig å undersøke hvem tallene gjelder, hvilken periode som er målt, og om det er pasienter, behandlinger eller ventetider som telles.