413 mill. kr
utbetalt 2018–2021
Samlet utbetaling til prosjektene i Forskningsrådets kartlegging.
Forskning og finansiering
Hva forskes det på, hvilke prosjekter får støtte, og hva viser finansieringstallene?
Internasjonal forskningsstatistikk
Hvem deltar i helseforskningen?
Kvinner kan være godt representert i én gruppe studier, men underrepresentert i andre. Tallene nedenfor er hentet fra ulike internasjonale forskningsmaterialer. De er ikke norske tall og heller ikke én samlet undersøkelse.
NIH-finansiert klinisk forskning, 2025
57,8 %Andel av alle registrerte deltakere
57,8 % av 11 048 927 deltakere var registrert som kvinner. 7,0 % hadde ukjent eller ikke oppgitt kjønn.
NIH (2026), deltakerrapport for 2025 – originalkildeKliniske hjertestudier, 2018–2024
38,5 %Andel av alle deltakere i studiene
716 569 kvinner av 1 859 736 deltakere i 1 593 publiserte kliniske studier.
Bley mfl. (2025) – originalkildeStudier om iskemisk hjertesykdom, 2018–2024
24 %Medianandel per studie
Median kvinneandel per studie var 24,0 %. Dette er ikke kvinneandelen av alle deltakerne i denne undergruppen samlet.
Bley mfl. (2025) – originalkildeHvorfor kan vi ikke sammenligne prosentene direkte?
NIH-tallet gjelder all NIH-støttet klinisk forskning i 2025, på forskningssteder både i og utenfor USA. Hjerteforskningstallet gjelder deltakere i utvalgte publiserte studier fra 2018 til 2024. Tallet 24 prosent er derimot medianandelen kvinner per studie for iskemisk hjertesykdom. Datagrunnlag, tidsperioder og målemetoder er forskjellige. Stolpene viser størrelsen på hvert enkelt publiserte mål, ikke en felles tidsserie.
En amerikansk analyse av 20 020 kliniske studier fra 2000–2020 fant at median kvinneandel lå rundt 50 prosent samlet, men varierte med sykdomsområde og studiedesign. Det illustrerer hvorfor ett samlet prosenttall ikke gir hele bildet. Les Steinberg mfl. (2021).
Kvinneandel alene sier ikke om deltakelsen svarer til sykdomsforekomsten eller om forskerne analyserer resultater separat etter kjønn. Studien om hjerteforskning undersøkte også dette og fant underrepresentasjon i flere sykdomsgrupper. Den norske forskningsomtalen vår forklarer metode, resultater og begrensninger.
Kilder kontrollert 4. november 2026. Tallene er publiserte øyeblikksbilder og oppdateres ikke automatisk når forskningsmiljøene publiserer nye analyser.
04 / Forskning og finansiering
Hva forskes det på – og hvor går pengene?
Her viser vi Forskningsrådets avgrensede kartlegginger av kvinnehelseforskning, et søkbart prosjektregister og nyere utlysninger. Kartleggingene omfatter ikke all forskning som kan være relevant for jenter og kvinner. Vi holder prosjektantall, innstilte beløp, utbetalinger og utlyste midler atskilt, siden de beskriver forskjellige forhold.
Nyere kartlegging · Forskningsrådet · desember 2025
Kvinnehelseforskning i perioden 2018–2024
Forskningsrådet har kartlagt en nyere prosjektportefølje gjennom søk i Prosjektbanken og manuell kontroll. Prosjekter startet så tidlig som 2011 kan inngå når de var aktive i perioden. Rapporten bruker både «bevilgning» og «innstilt beløp» om porteføljen. Dette er ikke det samme som faktisk utbetalte midler. Dette omfatter ikke all kvinnehelseforskning i Norge.
96
prosjekter totalt
50
pågående prosjekter årlig i gjennomsnitt
104,5 mill. kr
årlig innstilt beløp (gjennomsnitt)
Hvor i landet ligger forskningsmiljøene?
Forskningsrådet fordeler porteføljens midler etter prosjektlederens institusjon, ikke hvor deltakerne bor eller hvor forskningen kommer befolkningen til gode.
Oslo-regionen59 % · 868 mill. kr
Vestland32 % · 468 mill. kr
Trøndelag8 % · 110 mill. kr
Dette er de tre største geografiske kategoriene. Nordland fikk 11 mill. kr (0,7 prosent) og Agder 2 mill. kr (0,1 prosent). Rapporten knytter beløpene til prosjektledernes institusjoner, ikke til hvor forskningen kommer innbyggerne til gode. Rapporten oppgir også 63 prosent kvinnelige prosjektledere. Ingen av disse målene forteller i seg selv hvor forskningsbehovene er størst.
Hva slags prosjekter får støtte?
Forskningsrådets kartlegging omfatter flere typer forskningsstøtte. Forskerprosjekter utgjør 54 prosent av prosjektene, mens 13 prosent er kategorisert som annen støtte og 7 prosent som kompetanse- og samarbeidsprosjekter. Dette er andeler av antall prosjekter, ikke av pengene som er bevilget.
Forskerprosjekt
Forskere ved universiteter, forskningsinstitutter eller helseforetak søker om støtte til et avgrenset forskningsprosjekt. Målet er å utvikle ny kunnskap, for eksempel om årsaker til sykdom, diagnostikk eller behandling. Kategorien sier noe om støtteformen, ikke hvilket helsetema som undersøkes.
Annen støtte
Forskningsrådets samlegruppe for flere typer prosjektstøtte som ikke ligger i de andre søknadstypene som er vist her. Rapporten spesifiserer ikke alle enkeltordningene bak denne søylen. Derfor kan vi ikke si at pengene gikk til én bestemt type aktivitet.
Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP)
Forskere samarbeider med for eksempel helsetjenesten, offentlige virksomheter, næringslivet eller organisasjoner om kunnskap som trengs for å løse en utfordring. Et tenkt eksempel er forskere og helsetjenesten som sammen undersøker hvordan oppfølgingen av en pasientgruppe kan forbedres. Eksemplet beskriver ordningen, ikke et bestemt prosjekt i denne kartleggingen.
Definisjonene bygger på Forskningsrådets forklaring av søknadstypene. Dette er støtteordninger, ikke en oversikt over forskningstema.
Forskerprosjekter54 % av prosjektene
Innstilt beløp: 724 mill. kr
Annen støtte13 % av prosjektene
Innstilt beløp: 124 mill. kr
Kompetanse- og samarbeidsprosjekter7 % av prosjektene
Innstilt beløp: 89 mill. kr
Kilde: Forskningsrådets kartlegging, sammendrag og figur 2. Kun tre prosjekttyper er vist. «Annen støtte» er en egen søknadstype. Rapportens brødtekst plasserer de to sentrene for fremragende forskning, med samlet bevilgning på 404 millioner kroner over ti år, under «Annen institusjonsstøtte». Sammendraget er mindre tydelig på dette skillet. Vi følger forklaringen ved figur 2 og legger ikke beløpene sammen.
Hvilke forskningsmiljøer leder prosjektene?
Fordelingen gjelder sektorene til prosjektledernes institusjoner, ikke hvor pasienter eller deltakere bor. Beløpene er innstilte midler til den kartlagte porteføljen for 2018–2024.
Universitets- og høgskolesektoren704 mill. kr
48 % av prosjektene i rapporten
Instituttsektoren481 mill. kr
22 % av prosjektene i rapporten
Helseforetak233 mill. kr
22 % av prosjektene i rapporten
Kilde: Forskningsrådet, «Forskning på kvinners helse i Forskningsrådet» (desember 2025), sammendrag og figur 4. Det vises tre sektorer, ikke hele fordelingen. Søylene viser beløp, mens prosentene gjelder antall prosjekter.
Hvilke departementer finansierte forskningen?
Forskningsrådet oppgir at 15 departementer bidrar til finansieringen av den kartlagte kvinnehelseporteføljen. De tre største bidragsyterne var Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet. Beløpene gjelder denne avgrensede porteføljen i 2018–2024, ikke departementenes samlede helseforskningsbudsjett.
Kunnskapsdepartementet491 mill. kr
Helse- og omsorgsdepartementet251 mill. kr
Utenriksdepartementet157 mill. kr
Kilde: Forskningsrådets kartlegging, figur 11, side 13. Kun de tre største finansieringsdepartementene vises; søylene er ikke prosentandeler av totalen.
I en forskerprosjektutlysning i 2023 mottok Forskningsrådet 126 søknader om om lag 1,4 milliarder kroner. Seks prosjekter ble innvilget. Dette gjelder den konkrete utlysningen, ikke alle søknader innen kvinnehelse samme år.
Bevilgninger fordelt på helsekategorier
Forplantning og fødsel518 mill. kr
Generisk helserelevans145 mill. kr
Kreft135 mill. kr
Mental helse132 mill. kr
Infeksjon60 mill. kr
Skader og ulykker59 mill. kr
Nevrologisk49 mill. kr
Slag41 mill. kr
Betennelse og immunsystemet32 mill. kr
Andre helseutfordringer31 mill. kr
Hjerte- og kar23 mill. kr
Stoffskifte og hormoner21 mill. kr
Muskel- og skjelett18 mill. kr
Beløpene er hentet fra Forskningsrådets rapport (figur 12 og sammendraget) og oppgitt i millioner kroner. Figur 12 oppgir 132 millioner kroner til mental helse, mens rapportens sammendrag oppgir 133 millioner. Grafen følger figur 12. Dette er ikke dokumenterte utbetalinger. Søylene viser størrelsen relativt til den største kategorien, og ikke andeler av et totalbudsjett.
Viktig om sammenligning over tid
Forskningsrådet opplyser at 2024-tallene er kunstig lave på grunn av endret regnskapssystem og kortere rapporteringsperiode. De kan derfor ikke brukes som bevis for et reelt fall i aktiviteten. Vi lager ingen år-for-år-kurve som skjuler dette bruddet.
Se også den tidligere kartleggingen (2018–2021)
Tidligere kartlegging: 2018–2021
Tallene nedenfor bygger på den eldre kartleggingen og bruker utbetalinger, ikke samme beløpsmål som rapporten over. De to kartleggingene må ikke behandles som en sammenhengende tidsserie.
79
identifiserte prosjekter
Prosjekter som var aktive i hele eller deler av perioden 2018–2021.
102 mill. kr
årlig gjennomsnitt
Gjennomsnittlig utbetaling i perioden, avrundet av Forskningsrådet.
Kilde: Norges forskningsråd, «Kartlegging av kvinnehelseforskning finansiert av Norges forskningsråd 2018–2021» (2024). Beløpene er historiske og skal ikke tolkes som dagens finansiering.
Mer enn halvparten av prosjektene handlet om forplantning og fødsel
41 av de 79 prosjektene (52 prosent) var kategorisert under forplantning og fødsel. Dette er andel prosjekter, ikke andel av finansieringen. Rapporten fant også at ni prosjekter fikk støtte gjennom særskilte kvinnehelseutlysninger fra 2017 og 2020. De ni prosjektene hadde samlet innvilgning på 115 millioner kroner over prosjektløpet, ikke nødvendigvis i 2018–2021.
Hva fikk mest støtte?
Forskningsrådet oppgir disse beløpene fordelt på forskningstemaer i 2018–2021. Temaene er hentet fra rådets egen klassifisering.
Fertilitet og fødsel109 mill. kr
Kvinnelige kreftsykdommer59 mill. kr
Søylene viser beløp relativt til kategorien med høyest støtte. Bare to dokumenterte kategorier vises her; dette er ikke hele fordelingen. Summen av søylene skal ikke tolkes som total støtte.
Hva ble forsket mindre på?
Forskningsrådets kartlegging fant særlig lite aktivitet innen hjerte- og karsykdommer og stoffskifte og hormoner. Rapporten peker også på behov for mer kunnskap om helse hos jenter, ungdom, yngre og eldre kvinner.
Dette er funn fra kartleggingen, ikke en vurdering av at forskningsområdene er uinteressante eller at det ikke finnes annen forskning. Kartleggingen dekker bare Forskningsrådets finansiering og benytter en bestemt definisjon av kvinnehelse.
Hvordan definerte Forskningsrådet kvinnehelseforskning?
Kartleggingen omfattet prosjekter om sykdommer og tilstander som bare rammer kvinner, eller i hovedsak rammer kvinner (minst 75 prosent). Forskerne vurderte prosjektene manuelt etter søk i Prosjektbanken. Prosjekter om kjønnsforskjeller innen andre sykdommer kan dermed falle utenfor. Tidlignok bruker ikke denne avgrensningen som en fasit for all forskning som er relevant for jenter og kvinner.
Nye satsinger i 2026
En utlysning er en mulighet til å søke om penger. Den viser ikke hvor mye som faktisk ble tildelt eller utbetalt. Derfor holder vi disse beløpene atskilt fra de historiske utbetalingene over.
Gjennomført utlysning · søknadsfrist juni 2026
Forskning på kvinners helse
105 mill. kr
Antatt tilgjengelige midler. Satsingen retter seg mot kvinners helse gjennom livsløpet, med særlig vekt på overgangsplager. Beløpet er ikke bekreftede tildelinger. Prosjektene kan tidligst starte 1. mars 2027.
Les utlysningenGjennomført utlysning · søknadsfrist 30. september 2026
Nasjonalt nettverk for kvinnehelseforskning
4 mill. kr
Antatt tilgjengelige midler til ett nasjonalt nettverk, hvorav 1 million kroner er bidrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Tildelingssvar er varslet medio desember 2026. Dette er støtte til koordinering og samarbeid, ikke bekreftet tildeling eller et mål på forskningsprosjekter som er startet.
Les utlysningenHvordan har finansieringen utviklet seg fra år til år?
Forskningsrådets kartlegging viser årlige prosjektantall og innstilte beløp for 2018–2024 i figur 1. Vi viser foreløpig ingen tallfestet kurve fordi de eksakte årsverdiene ikke følger med det maskinlesbare prosjektuttrekket. Feltet «tildelt beløp» i det åpne prosjektregisteret gjelder hele prosjektperioden og kan ikke fordeles likt på årene.
2024 kan ikke sammenlignes direkte med de tidligere årene fordi Forskningsrådet endret regnskapssystem og rapporteringsperiode. Det er viktigere å vise et dokumentert brudd enn en sammenhengende kurve som kan gi feil inntrykk av et fall.
Se originalfigur 1 med årsutviklingenForskningsrådets åpne prosjektdata
Søk i registrerte prosjektkandidater
Forskningsrådet publiserer informasjon om søknader og innvilgede prosjekter som åpne CSV-data. Vi bruker prosjektnummer for å skille prosjektene og beholder kildeopplysningene. Søkeord finner kandidater, men kan ikke alene avgjøre hvilke prosjekter som faktisk hører til kvinnehelse.
66 søkeordtreff blant innvilgede eller avsluttede prosjekter i det hentede datasettet. Dette er ikke de 96 manuelt vurderte prosjektene i Forskningsrådets kartlegging. Kandidatlisten er ikke en redaksjonelt godkjent oversikt over kvinnehelseforskning. Du kan søke etter prosjekt-ID, tittel eller institusjon og bla gjennom alle registrerte kandidater.
66 kandidater samsvarer med søket. Side 3 av 3.
Prosjektkandidater med kildeopplysninger
| Prosjektnummer og tittel | Institusjon | Periode |
|---|---|---|
| 351915Development of CAR-T therapy to treat ovarian cancer | INVEN2 AS | 2024–2025 |
| 353501Identifisering av alvorlig blødning etter fødsel | EXAC AS | 2024–2025 |
| 353652Hvordan havnet kvinnehelse i medisinens blindsone – og gjentas historien med bruk av KI i helsetjenesten? | UNIVERSITETET I STAVANGER | 2024–2025 |
| 353684Arrangementsturne om Kvinnehelse - med fokus på fysisk helse | DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET | 2024–2025 |
| 354036CanProX - a protein test for breast cancer hypoxia (33P) relevant for radiation therapy | VESTLANDETS INNOVASJONSSELSKAP AS | 2024–2026 |
| 354037PROCAST35 - a classification test for luminal breast cancer | VESTLANDETS INNOVASJONSSELSKAP AS | 2024–2026 |
Kilde: Norges forskningsråd, datasettet «Søknader – versjon 2». Prosjektnummer, tittel, institusjon og prosjektperiode kommer fra kildefilen. Uten manuell verifisering blir søkeordtreff verken brukt som fullstendig portefølje eller grunnlag for en år-for-år-kurve.
Se Forskningsrådets åpne datasettUtforsk prosjektene
Forskningsrådets Prosjektbank inneholder prosjekter med støtte fra Forskningsrådet fra 2004, og kan utforskes etter tema, år og organisasjon. Prosjektbanken er et utgangspunkt for videre kartlegging, men et søk etter «kvinnehelse» fanger verken alle relevante prosjekter eller bare relevante prosjekter. Porteføljerapporten bruker både tematisk merking og manuell vurdering, og gjelder bare sykdommer og tilstander som rammer kvinner alene eller hovedsakelig (minst 75 prosent).
Åpne ProsjektbankenKilder, definisjoner og begrensninger
2018–2021-tallene er hentet fra Forskningsrådets retrospektive kartlegging, publisert i 2024. De 79 prosjektene kunne ha startet før 2018 eller blitt avsluttet etter 2021. Derfor må antallet ikke omtales som «79 nye prosjekter» i perioden.
Utbetalinger over fire år er ikke det samme som totalinnvilgning gjennom prosjektenes løpetid. Rapporten omtaler også samlet innvilgning på 940 millioner kroner til de 79 prosjektene for prosjektperioder fra 2016 til 2027. Beløpet må ikke legges sammen med 413 millioner kroner.
Utlysningene i 2026 beskriver planlagte eller tilgjengelige midler. Vi har ikke dokumentert endelige tildelinger fra 2026-utlysningene. Den nyere kartleggingen dekker også 2022–2024, men årsverdiene bør ikke fremstilles som en ubrutt tidsserie på grunn av endringene i datagrunnlaget. Vi viser derfor ikke en oppdiktet utviklingskurve.
Prosjektbanken inneholder også andre prosjekttyper og kan ikke alene brukes som tall for all forskning på jente- og kvinnehelse i Norge. Andre finansieringskilder, for eksempel helseforetak og stiftelser, er ikke med i den historiske kartleggingen.