Samtaler med barn og ungdom.

Finn et rolig sted der dere kan snakke uforstyrret. Forklar hvorfor dere snakker sammen, og hvor mye tid dere har. Tilpass spørsmålene til barnets alder, språk og måte å kommunisere på. Bruk kvalifisert tolk ved behov.

Vær tydelig på rollen din. Som lærer kan du lytte, støtte og tilrettelegge. Som helsepersonell kan du i tillegg vurdere helseplager og behov for helsehjelp innenfor ditt ansvarsområde.

Til et barn: «Jeg har sett at du ofte går ut av timen. Hvordan har du det? Er det noe du vil at jeg skal vite?»

Til en ungdom: «Du nevnte at smertene gjør skoledagen vanskelig. Kan du fortelle litt mer om hvordan det er for deg?»

Still åpne spørsmål, ett om gangen, og la barnet bruke sine egne ord. Utforsk det barnet forteller uten å legge føringer for svarene. Du kan spørre: «Hva mener du med det?» eller «Hva trenger du hjelp til nå?»

1. La barnet eller ungdommen snakke ferdig. Gi rom for stillhet og pauser.
2. Oppsummer med barnets egne ord: «Har jeg forstått deg riktig når …?»
3. Utforsk hvordan opplevelsen påvirker hverdagen, for eksempel skole, søvn, venner eller fritid.
4. Spør hva barnet ønsker videre. Det kan være informasjon, praktisk hjelp, en ny samtale eller kontakt med helsepersonell.
5. Bli enige om et konkret neste steg. Avklar hvem som gjør hva, og når dere skal snakke sammen igjen.

Undersøk hva barnet faktisk opplever før du vurderer om en plage er vanlig. Selv vanlige symptomer kan kreve hjelp når de påvirker hverdagen. En god samtale gir plass til både barnets beskrivelse og behovet for videre oppfølging.

Forklar tidlig hvilke opplysninger du kan holde fortrolige, og når du kan ha ansvar for å involvere andre. Du kan for eksempel si: «Jeg behandler det du forteller, med omtanke. Hvis jeg blir bekymret for at du er utrygg, kan jeg måtte hente hjelp. Jeg skal forklare deg hva jeg gjør.»

Lærere og helsepersonell har ulike regler for taushetsplikt, dokumentasjon og deling av opplysninger. Sett deg inn i reglene som gjelder for rollen din. Del opplysninger når det finnes rettslig grunnlag eller plikt til det, og bruk virksomhetens godkjente systemer.

Ved helsehjelp er hovedregelen at foreldre får informasjon når barnet er under 16 år. Det finnes unntak, blant annet for barn mellom 12 og 16 år som har grunner som bør respekteres. Fra 16 år bestemmer ungdom som hovedregel selv over egen helsehjelp. Foreldre kan fortsatt ha rett til informasjon som er nødvendig for foreldreansvaret frem til 18 år. Helsepersonell må vurdere den konkrete situasjonen.

Ta fortellingen på alvor. Du kan si: «Takk for at du fortalte meg dette. Du skal få hjelp.» La barnet fortelle med egne ord og i sitt eget tempo. Still åpne spørsmål som er nødvendige for å forstå behovet for trygghet og hjelp. Overlat nærmere undersøkelser til instanser med ansvar og kompetanse til å gjennomføre dem. Skån barnet for gjentatte forklaringer til mange voksne.

Følg gjeldende rutiner og vurder behovet for umiddelbar beskyttelse. Meldeplikt til barnevernet er personlig når vilkårene er oppfylt. En avklaring med leder kan være nyttig, men erstatter ikke plikten og må ikke forsinke en nødvendig melding.

Ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep må kontakt med foreldrene vurderes særskilt. Dersom informasjon kan sette barnet i fare eller gjøre beskyttelsen vanskeligere, skal videre håndtering avklares med barnevernet eller politiet før foreldrene orienteres.

Ved akutt fare for liv og helse: ring 113. Ved behov for rask medisinsk vurdering når fastlegen er utilgjengelig: ring legevakt 116 117. Sørg for at barnet får støtte fra en ansvarlig voksen gjennom en akutt situasjon.

Ved bekymring uten akutt fare kan du hjelpe barnet videre til skolehelsetjenesten, fastlegen eller et annet relevant tilbud. Gjør veien til hjelp konkret ved å avtale kontakt, ansvar og hvordan du skal følge opp.

«Hjelp meg å forklare» gir barn og ungdom støtte til å sette ord på egne opplevelser. Verktøyet kan brukes som forberedelse til eller støtte under en samtale. Barnet velger selv om teksten skal deles med deg. Bruk verktøyet sammen med din faglige vurdering, og sørg for at identifiserende opplysninger holdes utenfor.