Prevensjon og psykisk helse · For deg som er 13–17 år
Kan hormonell prevensjon påvirke humøret mitt?
Noen opplever endringer i humøret etter at de begynner med hormonell prevensjon. Det er viktig å ta slike forandringer på alvor.
Hva skjer?
Kan hormonell prevensjon påvirke humøret mitt?
Hormonell prevensjon inneholder hormoner som beskytter mot graviditet. Det gjelder blant annet p-piller, p-stav, hormonspiral, p-ring og p-plaster.
Noen opplever å bli mer nedstemte, irritable eller få humørsvingninger etter at de begynner med eller bytter hormonell prevensjon. Andre merker ingen endring.
Forskning har funnet en sammenheng mellom hormonell prevensjon og depresjon i enkelte studier, blant annet hos ungdom. Andre studier har ikke funnet den samme sammenhengen. Det betyr at vi fortsatt ikke sikkert vet hvor mye prevensjonen i seg selv påvirker risikoen for depresjon.
Hvis du føler deg annerledes enn før, er det viktig å undersøke hva som kan ligge bak. Det kan være prevensjonen, andre forhold i livet eller flere ting samtidig.
Lær mer
Hva passer med det du har merket?
Velg det som passer best. Da får du råd om hva du kan gjøre videre.
Nedstemthet kan ha flere årsaker, og hormonell prevensjon kan være én mulig faktor. Snakk med helsesykepleier eller lege om når forandringene startet, hvordan du har det, og om prevensjonen bør vurderes.
Fortell når du startet, hvilket preparat du bruker og hva som har endret seg i søvn, interesse eller sosial kontakt. En tidsmessig sammenheng fortjener vurdering, selv om den ikke alene viser årsaken.
Be om hjelp med humøret nå og en plan for prevensjonen. Du trenger ikke vente flere måneder på at betydelige plager kanskje går over.
Noen opplever humørendringer ved bruk av hormonell prevensjon. Det kan være nyttig å fortelle hvilken metode du bruker, når du startet, og hva du har merket. Helsepersonell kan hjelpe deg å undersøke mulige årsaker.
Se etter konkrete situasjoner og om du har gode perioder innimellom. Fortell om det påvirker venner, skole eller søvn, og om plagene fantes før oppstart.
Helsepersonell kan vurdere om metodebytte er aktuelt og om andre belastninger eller tilstander trenger oppfølging. Dine erfaringer teller selv om andre trives med samme preparat.
Du trenger ikke vite årsaken før du ber om hjelp. Du kan fortelle hvordan du har det og når forandringene begynte. Sammen med helsepersonell kan du vurdere om prevensjonen eller andre forhold kan ha betydning.
Du trenger ikke bevise årsaken. Det er nok å beskrive hvordan du har det, når endringene startet og hvordan dagene påvirkes.
En god vurdering gir plass til både prevensjon og andre forklaringer. Avtal hvem du kontakter og når dere følger opp. Notater kan hjelpe, men er ingen betingelse for å bli tatt på alvor.
Du kan få hjelp til å sammenligne prevensjonsmetoder og mulige bivirkninger. Hvis du vil bytte eller slutte, spør hvordan du unngår et opphold i beskyttelsen mot graviditet.
Be om å sammenligne metoder ut fra helsen og ønskene dine, fremfor at én metode fremstilles som riktig for alle. Et bytte kan kombineres med oppfølging av humørplagene.
Hvis du trenger beskyttelse mot graviditet, få en plan som hindrer et ubeskyttet opphold. Fortell også om nylig samleie og eventuelle glemte doser.
Hva kan du gjøre nå?
Hvis humøret ditt har endret seg, kan du fortelle helsesykepleier eller lege hvilken prevensjon du bruker, når du startet eller byttet, og hvordan du har hatt det etterpå.
Du kan for eksempel si: «Jeg har merket at humøret mitt har endret seg etter at jeg begynte med prevensjon. Kan vi snakke om hva det kan skyldes, og hva jeg kan gjøre?»
Hvis plagene er sterke eller påvirker hverdagen din, bør du be om hjelp nå, selv om du fortsatt er usikker på årsaken.
Få hjelp til å finne ordene
Lag en kort tekst du kan si, vise eller sende til noen du stoler på, helsesykepleier eller lege.
Hjelp meg å forklareKilder
Her finner du kildene som er brukt til denne teksten. Lenkene åpnes i en ny fane.
Teksten og rådene er kildekontrollert 11. oktober 2026.
- Helsenorge: Hvordan velge prevensjonsmiddel?
- Sex og samfunn: eMetodebok om kombinasjonspreparater
- Sex og samfunn: eMetodebok om gestagenpreparater
- Skovlund mfl.: Association of Hormonal Contraception With Depression
- De Wit mfl.: Hormonell prevensjon og depressive symptomer
- Helsenorge: Psykisk helsehjelp for barn og unge
- Helsenorge: Selvmordstanker og selvmord