Utforsk trivsel, søvn, psykiske plager og livskvalitet. Tallene skilles etter aldersgruppe, og vi opplyser hvilke resultater som gjelder jenter særskilt.
Jenter og ungdom · offisiell statistikk
Vi utforsker helse, trivsel, skolemiljø og livskvalitet, og viser hvem tallene gjelder. Her viser vi publiserte funn fra originalkildene. SSBs livskvalitetsundersøkelse dekker personer fra 18 år, mens Ungdata og Elevundersøkelsen belyser yngre aldersgrupper.
NOVA / OsloMet
Publiserte resultater om trivsel, helse, venner, skole og oppvekst på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående.
Årene varierer mellom kommuner, og resultater for små grupper skjermes. Kjønnsfordeling og klassetrinn finnes bare når rapportens publiseringsregler tillater det.
Ungdata
Kart med utvalgte indikatorer fra ungdomsskolen, blant annet venner, trivsel og framtidstro.
Kommuner kan ha gjennomført undersøkelsen i forskjellige år. Tallene kan ikke uten videre sammenlignes som samme årgang.
Utdanningsdirektoratet
Offentlige data om skolemiljø, trivsel og mobbing, tilgjengelig gjennom et dokumentert REST-API.
Vi må kontrollere hvilke grupper som kan fordeles på kjønn, og hvilke tall som er skjermet. Resultatene må ikke omtales som medisinske diagnoser.
SSB
Undersøkelse om livskvalitet, ensomhet, mening og mestring blant personer fra 18 år.
Undersøkelsen gjelder ikke barn under 18. Separate tabeller etter kjønn og etter alder betyr ikke nødvendigvis at begge kan kombineres.
Ungdata junior · nasjonale resultater 2023–2025
Ungdata junior spør barn på 5.–7. trinn hvor ofte de føler seg ensomme. I den nasjonale rapporten oppgir flere jenter enn gutter at de ofte føler seg ensomme.
Felles søyleskala: 0–20 prosent for begge kjønn og klassetrinn. Rapportens sammendrag oppgir de eksakte verdiene for 5. og 7. trinn. Vi viser ikke tall for 6. trinn uten tilsvarende kontroll.
| Klassetrinn | Jenter | Gutter |
|---|---|---|
| 5. trinn | 10 % | 6 % |
| 7. trinn | 13 % | 6 % |
Forskjellen mellom jenter og gutter blir tydeligere fra 5. til 7. trinn i disse rapporterte andelene. Dette viser hvordan barna selv beskriver ensomhet, ikke hvor mange som har en diagnose. Resultatene fra ulike klassetrinn følger ikke de samme barna over tid.
58 prosent av barna på 5.–7. trinn oppga problemer med å sovne minst én dag den siste uken. Dette tallet gjelder jenter og gutter samlet og må ikke sammenlignes direkte med søvntallene for ungdomsskolen, som bruker en annen måling.
Den nasjonale rapporten viser flere forhold som kan ha betydning i barnas hverdag. Disse tallene gjelder alle på 5.–7. trinn, jenter og gutter samlet.
sov mindre enn ni timer natten før undersøkelsen
spiste både frukt og grønnsaker minst én gang hver dag
opplevde mobbing hver 14. dag eller oftere
Søvntallet gjelder én natt, og mobbetallet er basert på barnas egen rapportering. Prosentandelene beskriver ulike spørsmål og skal ikke legges sammen. For mobbing var tilsvarende andel 11 prosent i 2021. Forskjellen på ett prosentpoeng er ikke alene grunnlag for å konkludere med en sikker økning.
Kilde: Ungdata junior 2025, NOVA Rapport 3/25, nasjonalt sammendrag side 2.
Et viktig spørsmål i Ungdata junior er om barna har en venn de kan stole på og snakke med om alt mulig. Resultatene gjelder alle barn på 5.–7. trinn, jenter og gutter samlet.
er helt sikre på at de har minst én fortrolig venn.
tror de har minst én slik venn.
Disse to svarene betyr ikke helt det samme. Derfor skiller vi mellom dem i stedet for bare å oppgi at ni av ti har en fortrolig venn.
Kilde: NOVA Rapport 3/25, sammendrag side 3, «Venner utgjør en viktig del av barnas liv».
Ungdata junior 2025 oppsummerer svar fra 120 579 elever på 5.–7. trinn i 268 kommuner i perioden 2023–2025. Svarprosenten var 85. Tallene om ensomhet og innsovningsproblemer står i rapportens sammendrag, side 2–3. Rapporten omtaler også skole, venner, helse og trygghet.
Ungdata · nasjonale resultater 2023–2025
Helse og oppvekst handler også om tilhørighet, trygghet og gode relasjoner. Ungdata viser disse sidene av ungdomslivet i tillegg til plagene og utfordringene.
91 %
Svarte helt eller litt enig i utsagnet «Livet mitt er bra».
88 %
Oppgir at de har en venn de kan stole på og snakke med om alt.
84 %
Oppgir at det føles trygt å være ute i sitt eget nærområde om kvelden.
Disse resultatene gjelder jenter og gutter samlet, ikke jenter alene. Dette er tre forskjellige spørsmål. Prosentandelene kan ikke legges sammen, og vi kan ikke vite fra disse tallene alene om de samme ungdommene svarte positivt på alle tre.
Resultatene gjelder jenter og gutter samlet, fra 8. trinn til vg3. Rapporten bygger på 276 397 besvarelser fra 2023–2025 og er ikke et uttrekk bare for jenter. Tallene er oppgitt i rapportens sammendrag på side 2.
Ungdata · nasjonale resultater 2023–2025
I Ungdata svarer elevene på seks spørsmål om plager de har hatt de siste sju dagene. Grafen viser andelen som i gjennomsnitt har svart at de har vært ganske mye plaget. Dette er selvrapporterte plager, ikke diagnostiserte psykiske lidelser. Ulike klassetrinn består av ulike elevgrupper; grafen følger ikke de samme elevene over tid.
| Klassetrinn | Jenter | Gutter |
|---|---|---|
| 8. trinn | 18 % | 6 % |
| 9. trinn | 22 % | 9 % |
| 10. trinn | 24 % | 10 % |
| Vg1 | 25 % | 10 % |
| Vg2 | 26 % | 10 % |
| Vg3 | 25 % | 11 % |
Felles søyleskala: 0–50 prosent på alle klassetrinn. De eksakte verdiene står ved siden av hver søyle.
For eksempel rapporterte 24 prosent av jentene og 10 prosent av guttene på 10. trinn om mange psykiske plager. Rapporten beskriver samtidig en nedgang blant jenter siden pandemien. Forskjellen mellom kjønnene betyr ikke at alle jenter opplever slike plager.
Ungdata 2025 bygger på svar fra 276 397 elever fra 8. trinn til vg3 i undersøkelser gjennomført i 2023–2025. Tallene er nasjonale, ikke tall bare fra kalenderåret 2025. Figuren finnes på side 35 i NOVA-rapport 4/25. Spørsmålene gjelder seks typer plager, blant annet bekymringer, søvnproblemer, nedstemthet og følelsen av at alt er et slit.
Ungdata · nasjonale resultater 2023–2025
Ungdommene ble spurt hvor mange timer de sov natten før de svarte. Grafen viser andelen som oppga fem timer eller mindre, fordelt på kjønn og klassetrinn.
| Klassetrinn | Jenter | Gutter |
|---|---|---|
| 8. trinn | 27 % | 17 % |
| 9. trinn | 33 % | 23 % |
| 10. trinn | 37 % | 29 % |
| Vg1 | 46 % | 40 % |
| Vg2 | 46 % | 42 % |
| Vg3 | 43 % | 40 % |
Felles søyleskala: 0–50 prosent på alle klassetrinn. De eksakte verdiene står ved søylene.
På 10. trinn oppga 37 prosent av jentene og 29 prosent av guttene at de hadde sovet fem timer eller mindre. På videregående rapporterte flere elever om så kort søvn. Dette er ett spørsmål om én natt, ikke et mål på langvarige søvnvansker eller søvnbehov. Klassetrinnene omfatter ulike elevgrupper, ikke de samme elevene fulgt over tid.
Ungdata spør også om problemer med å sovne og om trøtthet som går ut over skole eller fritid. Her gjelder tallene alle elevene samlet, ikke jenter og gutter hver for seg.
hadde problemer med å sovne minst tre dager i løpet av den siste uken.
var så søvnige eller trøtte at det gikk ut over skole eller fritid minst tre dager den siste uken.
Kilde: Ungdata 2025, nasjonale resultater, side 37. Det andre tallet er summen av 16 prosent som svarte 3–4 dager og 11 prosent som svarte 5 dager eller mer. Svarene beskriver opplevde plager, ikke diagnoser.
Ungdata 2025 bygger på besvarelser fra 276 397 elever gjennom perioden 2023–2025. Figuren på side 37 i NOVA Rapport 4/25 viser søvnlengde fordelt på kjønn og klassetrinn. Den viser 5 timer eller mindre, 7–8 timer og 9 timer eller mer som egne kategorier. Grafen bruker tallene for 5 timer eller mindre direkte fra figuren, uten omregning.
Ungdata · nasjonal undersøkelse · 2024
I Ungdata-undersøkelsen fra 2024 oppga 18 prosent av jentene og 8 prosent av guttene på ungdomsskolen og videregående skole at noen hadde befølt dem på en seksuell måte mot deres vilje.
Felles skala fra 0 til 20 prosent. Søylene viser andel innen hver gruppe, ikke antall hendelser.
| Gruppe | Andel |
|---|---|
| Jenter | 18 % |
| Gutter | 8 % |
Tallene bygger på elevenes svar i en spørreundersøkelse og er ikke tall for anmeldte lovbrudd eller kontakter med overgrepsmottak. De beskriver dette konkrete spørsmålet, og gir ikke alene et fullstendig mål på alle former for seksuell trakassering. Vi viser ett undersøkelsesår, ikke en utviklingskurve.
Kilde: Ungdata 2024, gjengitt med referanse i Meld. St. 7 (2024–2025), figur 5.2SSB · publisert 29. oktober 2026
Andel som oppga lav tilfredshet med egen helse
SSB oppgir også at omtrent fire av ti unge kvinner opplevde en overvekt av negative følelser. Dette er et avrundet utsagn, og vises derfor ikke som en eksakt søyle.
Kilde: SSB, «Unge voksne er mindre tilfredse, men likevel optimistiske for fremtiden sin», 29. oktober 2026, avsnittet «Unge kvinner spesielt utsatte». Tallene gjelder selvrapportert tilfredshet, ikke medisinske diagnoser.
I sin gjennomgang av Livskvalitetsundersøkelsen 2026 beskriver Statistisk sentralbyrå unge voksne mellom 18 og 24 år som en gruppe med lavere livskvalitet enn eldre. SSB trekker særlig frem unge kvinner og oppgir at kjønnsforskjellene blant unge er tydelige for tilfredshet med fysisk og psykisk helse og opplevelsen av positive og negative følelser.
Undersøkelsen viser samtidig at unge voksne er forholdsvis optimistiske for fremtiden og opplever mestring. Dette gjelder aldersgruppen samlet, og skal ikke fremstilles som et separat resultat for unge kvinner.
SSBs publiserte tabell for 2026 viser at 26,4 prosent av alle mellom 18 og 24 år har lav tilfredshet med livet alt i alt. Dette gjelder kvinner og menn samlet.
«Lav tilfredshet» betyr skår 0–5 på spørsmålet om livet alt i alt. Dette er selvrapporterte svar, ikke en diagnose. Kilde: SSB, Livskvalitet, tabell 1, 2026 (statistikkbanktabell 13762).
Se SSBs tabell 1Disse tallene gjelder alle unge voksne mellom 18 og 24 år, både kvinner og menn. De må ikke forveksles med tallene for unge kvinner over.
Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, 29. oktober 2026, «Negativ utvikling i tilfredsheten blant unge voksne». Sammenligningen gjelder aldersgruppen samlet og beskriver selvrapporterte svar.
Blant alle 18–24-åringer i 2026, kvinner og menn samlet, peker SSB på to forskjellige sider ved livskvalitet:
32,7 %
har lav skår på opplevelse av mening i livet.
37,0 %
har høy skår på optimisme for fremtiden.
Dette er to ulike spørsmål, ikke to svaralternativer på samme spørsmål. Tallene sier heller ikke hvor mange som opplever begge deler samtidig.
Kilde: SSB, Livskvalitet, tabell 5 «Mening og mestring, etter aldersgrupper», 2026. Statistikktabell 13790.
Se SSBs publiserte tabell 5Blant 18–24-åringene i 2026 rapporterte enslige oftere lav tilfredshet med livet og lav opplevelse av mening enn dem som hadde kjæreste eller var samboere.
Tallene viser en sammenheng, ikke at en kjæreste eller samboer i seg selv gir bedre livskvalitet. Gruppene kan også skille seg fra hverandre på andre måter.
Kilde: SSB, «Unge voksne er mindre tilfredse, men likevel optimistiske for fremtiden sin» (29. oktober 2026), avsnittet om enslige, kjæreste og samboere, figur 4. Statistikkbanktabellene 13766 og 13794. Begge kjønn samlet.
Se SSBs figur 4SSB finner at kvinner og menn mellom 18 og 24 år er omtrent like tilfredse med livet samlet sett. Forskjellene blir tydeligere når de spør om bestemte sider ved livet:
SSB omtaler disse forskjellene, men oppgir ikke alle de tilsvarende prosentandelene for menn i selve artikkelteksten. Vi viser derfor sammenligningen med ord, uten å tegne søyler med antatte tall for menn.
Se SSBs figur 3 og kildegrunnlagSSB spør deltakerne hvor tilfredse de er, eller hvordan de opplever bestemte sider ved livet sitt. Flere spørsmål besvares på en skala fra 0 til 10. Lav skår er 0–5, middels skår er 6–8 og høy skår er 9–10. Derfor betyr 46 prosent med lav tilfredshet med psykisk helse ikke at 46 prosent har en psykisk lidelse.
«Opplevelse av mening» bygger på spørsmålet om i hvilken grad det man gjør i livet, oppleves meningsfylt. «Optimisme for fremtiden» handler om hvor fornøyd deltakerne tror de vil være med livet sitt om fem år. Det er altså to ulike spørsmål.
SSB vekter svarene for å redusere skjevheter i hvem som deltok. Vekting fjerner ikke nødvendigvis all usikkerhet. Resultatene beskriver grupper og sier ikke hvordan en bestemt person har det.
Kilde: SSB, Livskvalitet – definisjoner (oppdatert 29. oktober 2026).
Les SSBs definisjonerSSBs artikkel beskriver kjønnsforskjeller blant 18–24-åringer. SSB oppgir konkrete tall for unge kvinner på to helseindikatorer, som vises øverst. For en tallfestet sammenligning med unge menn må vi også dokumentere de tilsvarende verdiene for menn. Utviklingen fra 2024 til 2026 som vises her gjelder begge kjønn samlet.
Undersøkelsen ble gjennomført 4. mars–13. april 2026. Ifølge SSB svarte 16 115 personer, og svarene er vektet for å korrigere for skjevheter i frafallet. Resultatene gjelder selvrapportert livskvalitet, ikke kliniske diagnoser.
Vi skiller mellom Ungdata junior, ungdomsskole, videregående og undersøkelser av voksne. Manglende eller skjermede resultater skal ikke erstattes med anslag.