Tilrettelegging på skolen.

Spør: «Hva er vanskelig i skoledagen, og hva kunne gjort det lettere?» Utforsk hvilke situasjoner som skaper utfordringer, og hvilke endringer som kan hjelpe. Gi eleven mulighet til å beskrive behovene sine i en fortrolig samtale.

Avklar hvem som trenger informasjon om tiltakene, og hvilke opplysninger som kan deles. Bruk skolens rutiner ved behov for mer omfattende eller formell tilrettelegging.

• Gi eleven tilgang til toalett ved behov. Lag ordninger som ivaretar privatlivet, slik at eleven kan gå uten å måtte forklare personlige forhold foran klassen.
• Ha bind tilgjengelig på et kjent og diskret sted. Vis elevene hvor produktene finnes, slik at de vet hvor de kan hente dem når behovet oppstår.
• Sørg for toaletter med papir, vann, såpe og egnede avfallsbeholdere.
• Avtal hvordan elever kan få tilgang til skiftetøy og hjelp dersom klær blir tilsølt.

Tiltakene er forslag til skolens praksis. Avklar hvem som har ansvar for innkjøp, tilgjengelighet og påfyll av produkter.

Ved smerter, utmattelse eller andre helseplager kan dere vurdere korte pauser, en roligere arbeidsplass, justert arbeidsmengde eller tilpasset aktivitet. Velg tiltak som gir eleven mulighet til å delta, og avtal når dere skal evaluere dem.

Menstruasjon og menstruasjonssyklusen oppleves forskjellig fra elev til elev. Ta utgangspunkt i den enkeltes helse, plager og behov når dere vurderer deltakelse i kroppsøving. Vurder aktiviteter individuelt fremfor å bruke faste regler knyttet til syklusens ulike faser.

Dersom smerter, store blødninger eller andre plager begrenser elevens hverdag, bør eleven få hjelp til å kontakte helsepersonell. Praktisk tilrettelegging på skolen kan kombineres med en helsefaglig vurdering.

Grip inn ved kommentarer om kropp, lukt, menstruasjon, seksualitet eller kjønnsuttrykk. Ta ansvar for å håndtere situasjonen og sørg for støtte til eleven som blir utsatt.

Bruk et inkluderende språk som rommer ulike kropper og erfaringer. Menstruasjon er relevant kunnskap for hele elevgruppen, uavhengig av hvem som selv menstruerer. Gi elevene mulighet til å lære om kropp og helse med respekt for individuelle forskjeller.

Tilpass forklaringer og undervisningsmateriell ved behov for enklere språk, visuell støtte, kvalifisert tolk eller andre kommunikasjonsformer. Legg til rette for at elevene kan stille personlige spørsmål i en egen samtale.

La hele gruppen lære om egne og andres grenser. Bruk oppdiktede situasjoner til å øve på å spørre, respektere et svar og hente hjelp for en venn. Begge aldersgruppene finner slike oppgaver i undervisningsoppleggene om grenser og samtykke.

Ved press, uønsket berøring eller seksuell trakassering skal handlingen stanses når det er mulig og trygt. Sørg for støtte og beskyttelse til den som er utsatt. Barnet eller ungdommen som har utført handlingen, trenger også tydelig veiledning og oppfølging. Beskriv konkret hva som skjedde, hvilket ansvar eleven har, og hvilke handlinger som må endres. Møt eleven som person med respekt.

Ved bekymring for seksuell atferd kan helsesykepleier, fastlege eller skole- eller kommunepsykolog bidra med vurdering og videre hjelp. Avklar hvem som følger opp hvert barn, og hvordan dere forebygger nye hendelser. Eventuell dialog mellom barna bør planlegges med fagpersoner og ivareta begge barnas trygghet.

Meld fra til rektor ved mistanke om at en elev har et utrygt skolemiljø. Skolen skal undersøke forholdene og sette inn egnede tiltak. Dette gjelder også digitale hendelser utenfor skoletiden når de påvirker elevens skolemiljø. Vurder meldeplikt til barnevernet etter vilkårene i regelverket. Ved mistanke om overgrep skal politiet kontaktes for råd om videre håndtering. Ved akutt fare kontaktes politiet straks.

Involver eleven i vurderingen av samarbeid med hjemmet og skolehelsetjenesten. Avklar taushetsplikt og adgang til å dele opplysninger ut fra rollen din. Ved mistanke om vold eller overgrep må tryggheten vurderes før hjemmet kontaktes. Følg gjeldende rutiner og avklar videre håndtering med relevant instans.

Ved fravær eller gjentatte vansker bør dere undersøke hvilke forhold som påvirker skolehverdagen, og hvilke behov eleven har for hjelp og tilrettelegging. Vurder helheten fremfor å trekke slutninger ut fra enkeltobservasjoner eller en diagnose alene.

Bruk punktene nedenfor som støtte i samtalen. Dokumenter opplysninger som er nødvendige for oppfølgingen i skolens godkjente systemer og etter gjeldende rutiner.

1. Behov: Hva gjør skoledagen vanskelig?
2. Tiltak: Hva skal skolen gjøre, og fra når?
3. Ansvar: Hvem sørger for at tiltakene blir gjennomført?
4. Informasjon: Hvem trenger å vite hva?
5. Oppfølging: Når snakker dere sammen igjen, og hvordan vurderer dere om tiltakene hjelper?

Et eksempel: Eleven kan gå til toalettet ved behov gjennom en avtalt ordning. Kontaktlæreren informerer relevante lærere om ordningen, samtidig som elevens privatliv ivaretas. Etter to uker vurderer eleven og kontaktlæreren om tiltaket fungerer som ønsket.