Seksuell helse · For deg som er 13–17 år
Testing for seksuelt overførbare infeksjoner
Hvordan man tester avhenger av hvilken infeksjon og hvilken type seksuell kontakt det gjelder.
En test kan være urinprøve, blodprøve eller prøve fra skjede, hals eller endetarm.
Hvor du har hatt seksuell kontakt betyr noe
Hvis smitte kan ha skjedd i hals eller endetarm, kan det være nødvendig å teste akkurat der.
Noen tester kan du ta selv
For klamydia og gonoré kan du ofte ta prøven selv med utstyr og en bruksanvisning fra helsetjenesten. Prøven sendes til et laboratorium for å bli undersøkt.
En hjemmetest som gir svar med én gang, er noe annet. Slike hurtigtester for seksuelt overførbare infeksjoner regnes ikke som sikre. Spør helsepersonell om hvilken test du trenger.
Tidspunktet kan ha betydning
For klamydia og gonoré bør det ha gått minst to uker etter mulig smitte for at en negativ test skal være pålitelig. Ved symptomer bør du kontakte helsepersonell med en gang. Andre infeksjoner, som hiv og syfilis, har andre tidsgrenser.
Helsepersonell har taushetsplikt
Helsepersonell har taushetsplikt. Fra 16 år bestemmer du som hovedregel over egen helsehjelp. Før 16 år får foreldre vanligvis informasjon, men det finnes unntak. Noe informasjon kan likevel gis til foreldre fram til du er 18 år hvis det er nødvendig for foreldreansvaret.
Du kan spørre hva som kan holdes mellom dere før du forteller mer.
Hvis testen er positiv
Mange seksuelt overførbare infeksjoner kan behandles. Du får informasjon om behandling og om eventuelle partnere bør testes.
Hva nå?
Du kan bare si hva som skjedde
Fortell hva slags seksuell kontakt du har hatt. Helsepersonell kan hjelpe deg å finne ut hvilke tester som er aktuelle.
Kilder
Her finner du kildene som er brukt til denne teksten. Lenkene åpnes i en ny fane.
Har du lagt merke til noe du lurer på?
I «Er dette normalt?» finner du forklaringer og råd om ting du kan se, kjenne eller merke i kroppen.
Se spørsmålene