Mensen og syklus · For deg som er 13–17 år
Lær syklusen din
Når du forstår hva som skjer i kroppen gjennom syklusen, blir det lettere å kjenne igjen ditt eget mønster.
Menstruasjonssyklusen regnes fra første dag du blør til første dag i neste menstruasjon. Den styres av hormoner fra hjernen og eggstokkene. Det finnes et grunnmønster, men lengde, symptomer og hva du selv merker kan variere fra person til person og fra måned til måned.
Først: se hele syklusen
En syklus kan deles i to hovedfaser: tiden fra mensen begynner fram til eggløsning, og tiden fra eggløsning fram til neste menstruasjon. Mensen er altså ikke slutten på syklusen. Den er dag én i en ny syklus.
Dag 1: mensen begynner
Den første dagen med ordentlig menstruasjonsblødning regnes som dag én. Når en graviditet ikke har oppstått, har nivåene av hormonene østrogen og progesteron falt. Da løsner en del av slimhinnen inne i livmoren og kommer ut som menstruasjonsblødning.
Samtidig starter kroppen på nytt
Mens du blør, sender hjernen ut blant annet hormonet FSH. Det får flere små follikler i eggstokkene til å begynne å utvikle seg. En follikkel er en liten væskefylt blære som inneholder en eggcelle. Vanligvis blir én av dem etter hvert den som utvikler egget videre mot eggløsning.
Etter mensen stiger østrogen
Follikkelen som utvikler seg lager mer østrogen. Østrogen hjelper livmorslimhinnen med å bygge seg opp igjen. Denne delen av syklusen kalles follikkelfasen og varer fra mensen begynner til eggløsning. Det er ofte denne delen av syklusen som varierer mest i lengde.
Du kan merke at utfloden forandrer seg
Utflod kan endre mengde og konsistens gjennom syklusen. Rundt tiden før eggløsning kan noen oppleve mer blank, glatt eller elastisk utflod. Andre legger nesten ikke merke til noen forskjell. Utflod alene kan ikke fortelle deg sikkert hvilken dag du har eggløsning.
Eggløsning
Når østrogennivået blir høyt nok, reagerer hjernen med en økning i blant annet hormonet LH. Denne hormontoppen utløser eggløsning: et modent egg frigjøres fra eggstokken og fanges opp av egglederen. Eggløsning skjer ikke nødvendigvis på dag 14. Tidspunktet kan variere både mellom personer og fra syklus til syklus.
Når kan en graviditet oppstå?
Egget kan vanligvis befruktes i omtrent det første døgnet etter eggløsning. Sædceller kan overleve i kroppen i flere dager. Derfor kan en graviditet oppstå etter samleie flere dager før selve eggløsningen. Det er en av grunnene til at kalenderberegning og såkalte sikre perioder ikke er en sikker prevensjonsmetode.
Etter eggløsning: progesteron blir viktig
Etter at egget er sluppet, forandres follikkelen som var igjen i eggstokken. Den begynner å produsere mer progesteron og også østrogen. Progesteron bidrar til å holde livmorslimhinnen klar dersom et befruktet egg skulle feste seg. Denne delen kalles lutealfasen.
Hvis egget ikke blir befruktet
Hvis det ikke oppstår en graviditet, faller nivåene av østrogen og progesteron. Da begynner livmorslimhinnen å brytes ned. En ny menstruasjon starter, og neste syklus begynner på dag én.
Syklusen varierer i lengde
Rundt 28 dager brukes ofte som eksempel, men det er ikke en fasit. Hos voksne regnes omtrent 25 til 35 dager som vanlig variasjon, og hos ungdom kan syklusene være mer uregelmessige de første årene etter første mens. Tiden fram til eggløsning kan variere mye. Tiden fra eggløsning til neste menstruasjon er ofte mer stabil og ligger gjerne rundt to uker.
Hva kan du merke gjennom syklusen?
Noen merker forandringer i utflod, smerter rundt eggløsning, ømme bryster, oppblåsthet, humør, søvn eller energi. Andre merker svært lite. Det finnes ikke et bestemt sett med symptomer du skal ha i hver fase, og forskning støtter ikke ideen om at alle har en fast «superuke» der kroppen eller prestasjonen alltid er bedre.
Lær ditt eget mønster
Start med å notere første blødningsdag. Du kan også følge med på hvor lenge du blør og én eller to ting du selv er nysgjerrig på, for eksempel smerter, utflod, humør, søvn eller energi. Etter noen sykluser kan du se tilbake og spørre: Kommer dette omtrent på samme tidspunkt? Er det noe som har endret seg? Påvirker det hverdagen min?
Slik kan du lese det du registrerer
Se på både dager med plager og dager der du har det bra. Hvis hodepinen kommer før mensen flere ganger, kan det være et mønster å snakke med helsepersonell om. Hvis du er sliten hele måneden, bør samtalen også handle om andre mulige forklaringer.
En sammenheng i tid viser ikke alene hva som forårsaker et symptom. Målet er å gjøre opplevelsen din forståelig og finne hjelp som passer, fremfor å presse hver dag inn i en bestemt syklusfase. Du trenger ingen komplett registrering før du ber om en vurdering.
Hva kan en app vite?
En app eller kalender er god til å huske det du selv registrerer, som første blødningsdag og symptomer. Den kan beregne når neste mens eller eggløsning kanskje kommer ut fra tidligere sykluser, men den kan ikke vite sikkert når du faktisk har eggløsning. Prediksjonen blir ekstra usikker hvis syklusen varierer.
Når du bruker hormonell prevensjon
Hormonell prevensjon kan påvirke eller stoppe eggløsning og endre hvordan og når du blør. En blødning under hormonell prevensjon er derfor ikke alltid en menstruasjon etter eggløsning. Hvis du bruker hormonell prevensjon, er det mer nyttig å lære hvordan akkurat den metoden påvirker kroppen og blødningsmønsteret ditt.
Når er det lurt å snakke med noen?
Snakk med helsesykepleier, helsestasjon for ungdom eller lege hvis menstruasjonssmerter påvirker hverdagen mye, du har svært kraftige eller langvarige blødninger, mensen blir borte over tid eller mønsteret endrer seg tydelig, eller du har fysiske eller psykiske plager som gjentar seg og er vanskelige å håndtere. Du kan også spørre selv om du bare er usikker på hva som er vanlig.
Hva nå?
Prøv selv neste syklus
Marker første dag du får mensen. Velg deretter én eller to ting du vil følge med på gjennom måneden. Når neste mens kommer, har du én hel syklus å se tilbake på. Gjør du det noen ganger, kan du begynne å se hva som er ditt mønster, uten at du trenger å kontrollere eller analysere kroppen hver dag.
Kilder
Her finner du kildene som er brukt til denne teksten. Lenkene åpnes i en ny fane.
Har du lagt merke til noe du lurer på?
I «Er dette normalt?» finner du forklaringer og råd om ting du kan se, kjenne eller merke i kroppen.
Se spørsmålene